Psalms 144
1 [A Psalm off] David. Blessed be the LORD my rock, which teacheth my hands to war, [and] my fingers to fight:
Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 My lovingkindness, and my fortress, my high tower, and my deliverer; my shield, and he in whom I trust; who subdueth my people under me.
min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 LORD, what is man, that thou takest knowledge of him? or the son of man, that thou makest account of him?
Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 Man is like to vanity: his days are as a shadow that passeth away.
Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 Bow thy heavens, O LORD, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.
Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 Cast forth lightning, and scatter them; send out thine arrows, and discomfit them.
La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!
7 Stretch forth thine hand from above; rescue me, and deliver me out of great waters, out of the hand of strangers;
Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 Whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
9 I will sing a new song unto thee, O God: upon a psaltery of ten strings will I sing praises unto thee.
Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
10 It is he that giveth salvation unto kings: who rescueth David his servant from the hurtful sword.
du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Rescue me, and deliver me out of the hand of strangers, whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.
Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
12 When our sons shall be as plants grown up in their youth; and our daughters as corner stones hewn after the fashion of a palace;
forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
13 [When] our garners are full, affording all manner of store; [and] our sheep bring forth thousands and ten thousands in our fields;
forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
14 [When] our oxen are well laden; [when there is] no breaking in, and no going forth, and no outcry in our streets;
at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
15 Happy is the people, that is in such a case: [yea], happy is the people, whose God is the LORD.
Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
