Psalms 127

1 A Song of Ascents; of Solomon. Except the LORD build the house, they labour in vain that build it: except the LORD keep the city, the watchman waketh but in vain.

En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

2 It is vain for you that ye rise up early, and so late take rest, and eat the bread of toil: [for] so he giveth unto his beloved sleep.

Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

3 Lo, children are an heritage of the LORD: [and] the fruit of the womb is [his] reward.

Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

4 As arrows in the hand of a mighty man, so are the children of youth.

Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

5 Happy is the man that hath his quiver full of them: they shall not be ashamed, when they speak with their enemies in the gate.

Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.