Psalms 109
1 For the Chief Musician. A Psalm of David. Hold not thy peace, O God of my praise;
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 For the mouth of the wicked and the mouth of deceit have they opened against me: they have spoken unto me with a lying tongue.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 They compassed me about also with words of hatred, and fought against me without a cause.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 For my love they are my adversaries: but I [give myself unto] prayer.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 And they have rewarded me evil for good, and hatred for my love.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Set thou a wicked man over him: and let an adversary stand at his right hand.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 When he is judged, let him come forth guilty; and let his prayer be turned into sin.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Let his days be few; [and] let another take his office.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Let his children be fatherless, and his wife a widow.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 Let his children be vagabonds, and beg; and let them seek [their bread] out of their desolate places.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Let the extortioner catch all that he hath; and let strangers make spoil of his labour.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Let there be none to extend mercy unto him; neither let there be any to have pity on his fatherless children.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 Let his posterity be cut off; in the generation following let their name be blotted out.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Let the iniquity of his fathers be remembered with the LORD; and let not the sin of his mother be blotted out.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 Let them be before the LORD continually, that he may cut off the memory of them from the earth.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Because that he remembered not to shew mercy, but persecuted the poor and needy man, and the broken in heart, to slay [them].
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Yea, he loved cursing, and it came unto him; and he delighted not in blessing, and it was far from him.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 He clothed himself also with cursing as with his garment, and it came into his inward parts like water, and like oil into his bones. Let it be unto him as the raiment
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 wherewith he covereth himself, and for the girdle wherewith he is girded continually.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 This is the reward of mine adversaries from the LORD, and of them that speak evil against my soul.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 But deal thou with me, O GOD the Lord, for thy name’s sake: because thy mercy is good, deliver thou me,
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 For I am poor and needy, and my heart is wounded within me.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 I am gone like the shadow when it declineth: I am tossed up and down as the locust.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 My knees are weak through fasting; and my flesh faileth of fatness.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 I am become also a reproach unto them: when they see me, they shake their head.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Help me, O LORD my God; O save me according to thy mercy:
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 That they may know that this is thy hand; [that] thou, LORD, hast done it.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Let them curse, but bless thou: when they arise, they shall be ashamed, but thy servant shall rejoice.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Let mine adversaries be clothed with dishonour, and let them cover themselves with their own shame as with a mantle.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 I will give great thanks unto the LORD with my mouth; yea, I will praise him among the multitude.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 For he shall stand at the right hand of the needy, to save him from them that judge his soul.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
