Psalms 104
1 Bless the LORD O my soul, O LORD my God, thou art very great; thou art clothed with honour and majesty.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 Who coverest thyself with light as with a garment; who stretchest out the heavens like a curtain:
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 Who layeth the beams of his chambers in the waters; who maketh the clouds his chariot; who walketh upon the wings of the wind:
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 Who maketh winds his messengers; his ministers a flaming fire:
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 Who laid the foundations of the earth, that it should not be moved for ever.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Thou coveredst it with the deep as with a vesture; the waters stood above the mountains.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 At thy rebuke they fled; at the voice of thy thunder they hasted away;
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 They went up by the mountains, they went down by the valleys, unto the place which thou hadst founded for them.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Thou hast set a bound that they may not pass over; that they turn not again to cover the earth.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 He sendeth forth springs into the valleys; they run among the mountains:
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 They give drink to every beast of the field; the wild asses quench their thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 By them the fowl of the heaven have their habitation, they sing among the branches.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 He watereth the mountains from his chambers: the earth is satisfied with the fruit of thy works.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 He causeth the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man; that he may bring forth food out of the earth:
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 And wine that maketh glad the heart of man, [and] oil to make his face to shine, and bread that strengtheneth man’s heart.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 The trees of the LORD are satisfied; the cedars of Lebanon, which he hath planted;
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 Where the birds make their nests: as for the stork, the fir trees are her house.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 The high mountains are for the wild goats; the rocks are a refuge for the conies.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 He appointed the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night; Wherein all the beasts of the forest do creep forth.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 The young lions roar after their prey, and seek their meat from God.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 The sun ariseth, they get them away, and lay them down in their dens.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Man goeth forth unto his work and to his labour until the evening.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 O LORD, how manifold are thy works! in wisdom hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 Yonder is the sea, great and wide, wherein are things creeping innumerable, both small and great beasts.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 There go the ships; there is leviathan, whom thou hast formed to take his pastime therein.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 These wait all upon thee, that thou mayest give them their meat in due season.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 That thou givest unto them they gather; thou openest thine hand, they are satisfied with good.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Thou hidest thy face, they are troubled; thou takest away their breath they die, and return to their dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Thou sendest forth thy spirit, they are created; and thou renewest the face of the ground.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 Let the glory of the LORD endure for ever; let the LORD rejoice in his works:
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 Who looketh on the earth, and it trembleth; he toucheth the mountains, and they smoke.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I will sing unto the LORD as long as I live: I will sing praise to my God while I have any being.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Let my meditation be sweet unto him: I will rejoice in the LORD.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Let sinners be consumed out of the earth, and let the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Praise ye the LORD.
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
