Psalms 104
1 Bless the LORD O my soul, O LORD my God, thou art very great; thou art clothed with honour and majesty.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Who coverest thyself with light as with a garment; who stretchest out the heavens like a curtain:
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Who layeth the beams of his chambers in the waters; who maketh the clouds his chariot; who walketh upon the wings of the wind:
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Who maketh winds his messengers; his ministers a flaming fire:
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Who laid the foundations of the earth, that it should not be moved for ever.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Thou coveredst it with the deep as with a vesture; the waters stood above the mountains.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 At thy rebuke they fled; at the voice of thy thunder they hasted away;
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 They went up by the mountains, they went down by the valleys, unto the place which thou hadst founded for them.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Thou hast set a bound that they may not pass over; that they turn not again to cover the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 He sendeth forth springs into the valleys; they run among the mountains:
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 They give drink to every beast of the field; the wild asses quench their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 By them the fowl of the heaven have their habitation, they sing among the branches.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 He watereth the mountains from his chambers: the earth is satisfied with the fruit of thy works.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 He causeth the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man; that he may bring forth food out of the earth:
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 And wine that maketh glad the heart of man, [and] oil to make his face to shine, and bread that strengtheneth man’s heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The trees of the LORD are satisfied; the cedars of Lebanon, which he hath planted;
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Where the birds make their nests: as for the stork, the fir trees are her house.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high mountains are for the wild goats; the rocks are a refuge for the conies.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 He appointed the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night; Wherein all the beasts of the forest do creep forth.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 The young lions roar after their prey, and seek their meat from God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 The sun ariseth, they get them away, and lay them down in their dens.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Man goeth forth unto his work and to his labour until the evening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 O LORD, how manifold are thy works! in wisdom hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Yonder is the sea, great and wide, wherein are things creeping innumerable, both small and great beasts.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There go the ships; there is leviathan, whom thou hast formed to take his pastime therein.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 These wait all upon thee, that thou mayest give them their meat in due season.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 That thou givest unto them they gather; thou openest thine hand, they are satisfied with good.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Thou hidest thy face, they are troubled; thou takest away their breath they die, and return to their dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Thou sendest forth thy spirit, they are created; and thou renewest the face of the ground.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Let the glory of the LORD endure for ever; let the LORD rejoice in his works:
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Who looketh on the earth, and it trembleth; he toucheth the mountains, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing unto the LORD as long as I live: I will sing praise to my God while I have any being.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Let my meditation be sweet unto him: I will rejoice in the LORD.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Let sinners be consumed out of the earth, and let the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Praise ye the LORD.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
