< Psalms 102 >
1 A Prayer of the afflicted, when he is overwhelmed, and poureth out his complaint before the LORD. Hear my prayer, O LORD, and let my cry come unto thee.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Hide not thy face from me in the day of my distress: incline thine ear unto me; in the day when I call answer me speedily.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my days consume away like smoke, and my bones are burned as a firebrand.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 My heart is smitten like grass, and withered; for I forget to eat my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 By reason of the voice of my groaning my bones cleave to my flesh.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I am like a pelican of the wilderness; I am become as an owl of the waste places.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I watch, and am become like a sparrow that is alone upon the housetop.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Mine enemies reproach me all the day; they that are mad against me do curse by me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 Because of thine indignation and thy wrath: for thou hast taken me up, and cast me away.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My days are like a shadow that declineth; and I am withered like grass.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But thou, O LORD, shalt abide for ever; and thy memorial unto all generations.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Thou shalt arise, and have mercy upon Zion: for it is time to have pity upon her, yea, the set time is come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For thy servants take pleasure in her stones, and have pity upon her dust.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 So the nations shall fear the name of the LORD, and all the kings of the earth thy glory:
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 For the LORD hath built up Zion, he hath appeared in his glory;
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 He hath regarded the prayer of the destitute, and hath not despised their prayer.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 This shall be written for the generation to come: and a people which shall be created shall praise the LORD.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 For he hath looked down from the height of his sanctuary; from heaven did the LORD behold the earth;
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 To hear the sighing of the prisoner; to loose those that are appointed to death;
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 That men may declare the name of the LORD in Zion, and his praise in Jerusalem;
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 When the peoples are gathered together, and the kingdoms, to serve the LORD.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He weakened my strength in the way; he shortened my days.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years are throughout all generations.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Of old hast thou laid the foundation of the earth; and the heavens are the work of thy hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They shall perish, but thou shalt endure: yea, all of them shall wax old like a garment; as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed:
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 But thou art the same, and thy years shall have no end.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The children of thy servants shall continue, and their seed shall be established before thee.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.