Proverbs 5
1 My son, attend unto my wisdom; incline thine ear to my understanding:
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 That thou mayest preserve discretion, and that thy lips may keep knowledge.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For the lips of a strange woman drop honey, and her mouth is smoother than oil:
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 But her latter end is bitter as wormwood, sharp as a two-edged sword.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 So that she findeth not the level path of life: her ways are unstable [and] she knoweth [it] not.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Now therefore, [my] sons, hearken unto me, and depart not from the words of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Remove thy way far from her, and come not nigh the door of her house:
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Lest thou give thine honour unto others, and thy years unto the cruel:
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Lest strangers be filled with thy strength; and thy labours [be] in the house of an alien;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 And thou mourn at thy latter end, when thy flesh and thy body are consumed,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 And say, How have I hated instruction, and my heart despised reproof;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Neither have I obeyed the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 I was well nigh in all evil in the midst of the congregation and assembly.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drink waters out of thine own cistern, and running waters out of thine own well.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Should thy springs be dispersed abroad, and rivers of water in the streets?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Let them be for thyself alone, and not for strangers with thee.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Let thy fountain be blessed; and rejoice in the wife of thy youth.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 [As] a loving hind and a pleasant doe, let her breasts satisfy thee at all times; and be thou ravished always with her love.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 For why shouldest thou, my son, be ravished with a strange woman, and embrace the bosom of a stranger?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For the ways of man are before the eyes of the LORD, and he maketh level all his paths.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 His own iniquities shall take the wicked, and he shall be holden with the cords of his sin.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He shall die for lack of instruction; and in the greatness of his folly he shall go astray.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
