Proverbs 14
1 Every wise woman buildeth her house: but the foolish plucketh it down with her own hands.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 He that walketh in his uprightness feareth the LORD: but he that is perverse in his ways despiseth him.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 In the mouth of the foolish is a rod of pride: but the lips of the wise shall preserve them.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Where no oxen are, the crib is clean: but much increase is by the strength of the ox.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A faithful witness will not lie: but a false witness uttereth lies.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 A scorner seeketh wisdom, and [findeth it] not: but knowledge is easy unto him that hath understanding.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Go into the presence of a foolish man, and thou shalt not perceive [in him] the lips of knowledge.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 The wisdom of the prudent is to understand his way: but the folly of fools is deceit.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 The foolish make a mock at guilt: but among the upright there is good will.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 The heart knoweth its own bitterness; and a stranger doth not intermeddle with its joy.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 The house of the wicked shall be overthrown: but the tent of the upright shall flourish.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 There is a way which seemeth right unto a man, but the end thereof are the ways of death.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Even in laughter the heart is sorrowful; and the end of mirth is heaviness.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 The backslider in heart shall be filled with his own ways: and a good man [shall be satisfied] from himself.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 The simple believeth every word: but the prudent man looketh well to his going.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 A wise man feareth, and departeth from evil: but the fool beareth himself insolently, and is confident.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 He that is soon angry will deal foolishly: and a man of wicked devices is hated.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 The simple inherit folly: but the prudent are crowned with knowledge.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 The evil bow before the good; and the wicked at the gates of the righteous.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 The poor is hated even of his own neighbour: but the rich hath many friends.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath pity on the poor, happy is he.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Do they not err that devise evil? but mercy and truth [shall be to] them that devise good.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 In all labour there is profit: but the talk of the lips [tendeth] only to penury.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 The crown of the wise is their riches: [but] the folly of fools is [only] folly.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A true witness delivereth souls: but he that uttereth lies [causeth] deceit.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 In the fear of the LORD is strong confidence: and his children shall have a place of refuge.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 The fear of the LORD is a fountain of life, to depart from the snares of death.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 In the multitude of people is the king’s glory: but in the want of people is the destruction of the prince.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 He that is slow to anger is of great understanding: but he that is hasty of spirit exalteth folly.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 A sound heart is the life of the flesh: but envy is the rottenness of the bones.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 He that oppresseth the poor reproacheth his Maker: but he that hath mercy on the needy honoureth him.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 The wicked is thrust down in his evil-doing: but the righteous hath hope in his death.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Wisdom resteth in the heart of him that hath understanding: but [that which is] in the inward part of fools is made known.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Righteousness exalteth a nation: but sin is a reproach to any people.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 The king’s favour is toward a servant that dealeth wisely: but his wrath shall be [against] him that causeth shame.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
