< Numbers 24 >

1 And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Men no tyktest Bileam sjå at det var Herrens vilje å velsigna Israel, og han gjekk ikkje burt og søkte teikn, som han fyrr hadde gjort; han vende andlitet mot øydemarki,
2 And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling according to their tribes; and the spirit of God came upon him.
og såg utyver til han fekk auga på Israels-ætterne, som låg der sida um sida. Då kom Guds ande yver honom,
3 And he took up his parable, and said, Balaam the son of Beor saith, And the man whose eye was closed saith:
og han kvad: «Segjer Bileam, Beors son, mæler mannen med augo att,
4 He saith, which heareth the words of God, Which seeth the vision of the Almighty, Falling down, and having his eyes open:
han som høyrer ord i frå Gud, syner frå den Allsterke ser, med opna augo sigen ned:
5 How goodly are thy tents, O Jacob, Thy tabernacles, O Israel!
Kor gilde buder Jakob hev, kor gjæv ein bustad Israel!
6 As valleys are they spread forth, As gardens by the river side, As lign-aloes which the LORD hath planted, As cedar trees beside the waters.
Som bekkjedalar breider seg, som aldehagar kring ei å, aloetrei Herren ol, og cedrarn’, attmed vatnet veks.
7 Water shall flow from his buckets, And his seed shall be in many waters, And his king shall be higher than Agag, And his kingdom shall be exalted.
Utor hans byttor strøymer vatn, og vel hans åker vatna er. Hans konge yver Agag gjeng, og høgt hans rike hevjar seg.
8 God bringeth him forth out of Egypt; He hath as it were the strength of the wild-ox: He shall eat up the nations his adversaries, And shall break their bones in pieces, And smite [them] through with his arrows.
Gud leid’ han or Egyptarland, ein urokse med sterke horn. Fiendefolki upp han et, og knokarn’ deira knasar han, med sine kolvar sund deim skyt.
9 He couched, he lay down as a lion, And as a lioness; who shall rouse him up? Blessed be every one that blesseth thee, And cursed be every one that curseth thee.
Som løva legg han seg til ro; kven vågar vel å vekkj’ han upp? Gud signe den som signar deg, og banne den som bannar deg!»
10 And Balak’s anger was kindled against Balaam, and he smote his hands together: and Balak said unto Balaam, I called thee to curse mine enemies, and, behold, thou hast altogether blessed them these three times.
Då vart Balak brennande harm på Bileam; han slo i hop henderne, og sagde til honom: «Eg kalla deg hit so du skulde beda vondt yver uvenerne mine, og no hev du velsigna deim tri gonger!
11 Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Far no heim med deg so fort du kann! Eg hadde tenkt å løna deg vel, men Herren hev meinka deg løni.»
12 And Balaam said unto Balak, Spake I not also to thy messengers which thou sentest unto me, saying,
Bileam svara: «Sagde eg det ikkje straks åt dei mennerne du sende til meg? -
13 If Balak would give me his house full of silver and gold, I cannot go beyond the word of the LORD, to do either good or bad of mine own mind; what the LORD speaketh, that will I speak?
«Um Balak gjev meg huset sitt fullt av sylv og gull, » sagde eg, «so kann eg ikkje brjota Herrens bod og gjera noko etter min eigen hug, anten godt eller vondt; berre det Herren vil, kann eg tala.»
14 And now, behold, I go unto my people: come, [and] I will advertise thee what this people shall do to thy people in the latter days.
No fer eg heim att til folket mitt, men fyrst vil eg varsla deg kva dette folket kjem til å gjera men ditt folk i komande dagar.»
15 And he took up his parable, and said, Balaam the son of Beor saith, And the man whose eye was closed saith:
So bar han upp spådomen sin, og kvad: «Segjer Bileam, Beors son, mæler mannen med augo att,
16 He saith, which heareth the words of God, And knoweth the knowledge of the Most High, Which seeth the vision of the Almighty, Falling down, and having his eyes open:
han som høyrer ord ifrå Gud, vita fær det den Høgste veit, syner frå den Allsterke ser, med opna augo sigen ned:
17 I see him, but not now: I behold him, but not nigh: There shall come forth a star out of Jacob, And a sceptre shall rise out of Israel, And shall smite through the corners of Moab, And break down all the sons of tumult.
Eg skodar han, men ikkje no, eg augnar han, men ikkje nær - ei stjerna som or Jakob stig, eit spir som sprett or Israel! - Moabs tunnvangar trør han sund, og øyder ufredsætti ut.
18 And Edom shall be a possession, Seir also shall be a possession, [which were] his enemies; While Israel doeth valiantly.
Edom vert eigedomen hans, og Se’ir slær han under seg, det uvenern’ hans åtte fyrr; stort velde vinn seg Israel.
19 And out of Jacob shall one have dominion, And shall destroy the remnant from the city.
Av Jakob ris den råda skal; han ryd ut or byarn’ ut deim som frå bardagen hev berga seg.»
20 And he looked on Amalek, and took up his parable, and said, Amalek was the first of the nations; But his latter end shall come to destruction.
So såg han amalekitane. Då kvad han dette verset: «Fyrst utav folk er Amalek, men ein gong gjeng han og til grunns.»
21 And he looked on the Kenite, and took up his parable, and said, Strong is thy dwelling place, And thy nest is set in the rock.
Og han såg kenitarne, og kvad: «Din bustad er ei borg so fast, på nuten hev ditt reir du bygt.
22 Nevertheless Kain shall be wasted, Until Asshur shall carry thee away captive.
Men endå vert det øydelagt snart fører Assur deg av stad.»
23 And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this?
So kvad han atter: «Ai, ei, kven vert vel etter då, når Gud let dette ganga fram?
24 But ships [shall come] from the coast of Kittim, And they shall afflict Asshur, and shall afflict Eber, And he also shall come to destruction.
Med skip frå Kittimleidi kjem; dei døyver Assur, døyver deim som burtanfyre elvi bur, so dei og utor heimen kverv.»
25 And Balaam rose up, and went and returned to his place: and Balak also went his way.
So gjorde Bileam seg reidug, og for heim att, og Balak tok og på si leid.

< Numbers 24 >