Matthew 6
1 Take heed that ye do not your righteousness before men, to be seen of them: else ye have no reward with your Father which is in heaven.
Agta dykk at de ikkje gjer dei gode gjerningarne dykkar for augo på folk, so dei skal sjå kor gjæve de er! For då hev de ingi løn i vente hjå far dykkar i himmelen.
2 When therefore thou doest alms, sound not a trumpet before thee, as the hypocrites do in the synagogues and in the streets, that they may have glory of men. Verily I say unto you, They have received their reward.
Vil du gjeva ei sælebotsgåva, so blås ikkje fyrst i luren um det, som hyklarane gjer i synagogorne og på gatorne, so folk skal rosa deim; det segjer eg dykk for sant: Dei hev alt fenge si løn!
3 But when thou doest alms, let not thy left hand know what thy right hand doeth:
Men når du gjev ei sælebotsgåva, so lat’kje den vinstre handi di vita kva den høgre handi di gjer!
4 that thine alms may be in secret: and thy Father which seeth in secret shall recompense thee.
Lat gåva di vera duld, og far din som ser det som dult er, han skal løna deg upp i dagen!
5 And when ye pray, ye shall not be as the hypocrites: for they love to stand and pray in the synagogues and in the corners of the streets, that they may be seen of men. Verily I say unto you, They have received their reward.
Når de bed, so far ikkje åt som hyklarane! For dei vil helst standa i synagogorne og på gatehyrno og halda bøn, so dei kann få syna seg fram for folk; det segjer eg dykk for sant: Dei hev alt fenge si løn.
6 But thou, when thou prayest, enter into thine inner chamber, and having shut thy door, pray to thy Father which is in secret, and thy Father which seeth in secret shall recompense thee.
Men når du vil beda, då gakk inn i kammerset ditt, og lat att døri, og bed til far din som er i det dulde, og far din som ser i det dulde, skal løna deg upp i dagen.
7 And in praying use not vain repetitions, as the Gentiles do: for they think that they shall be heard for their much speaking.
Remsa ikkje upp mange ord når de bed! So gjer heidningarne - dei trur bønerne deira skal høyrast for dei mange ordi skuld.
8 Be not therefore like unto them: for your Father knoweth what things ye have need of, before ye ask him.
Gjer då ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, fyrr de bed honom um det.
9 After this manner therefore pray ye: Our Father which art in heaven, Hallowed be thy name.
Soleis skal de beda: Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast;
10 Thy kingdom come. Thy will be done, as in heaven, so on earth.
lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen;
11 Give us this day our daily bread.
gjev oss i dag vårt daglege brød;
12 And forgive us our debts, as we also have forgiven our debtors.
og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn;
13 And bring us not into temptation, but deliver us from the evil [one].
og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde. For riket er ditt, og magti og æra i all æva! Amen.
14 For if ye forgive men their trespasses, your heavenly Father will also forgive you.
For um de forlet andre misgjerningarne deira, so skal far dykkar i himmelen forlata dykk og;
15 But if ye forgive not men their trespasses, neither will your Father forgive your trespasses.
men forlet de ikkje andre, so skal ikkje far dykkar heller forlata dykkar misgjerningar.
16 Moreover when ye fast, be not, as the hypocrites, of a sad countenance: for they disfigure their faces, that they may be seen of men to fast. Verily I say unto you, They have received their reward.
Når de fastar, skal de ikkje laga dykk sturne som hyklarane; for dei skaper seg til i andlitet, so folk skal sjå at dei fastar; det segjer eg dykk for sant: Dei hev alt fenge si løn.
17 But thou, when thou fastest, anoint thy head, and wash thy face;
Men når du fastar, då salva hovudet og två andlitet ditt,
18 that thou be not seen of men to fast, but of thy Father which is in secret: and thy Father, which seeth in secret, shall recompense thee.
so ikkje folk, men far din i det dulde, kann sjå at du fastar, og far din som ser i det dulde, skal løna deg.
19 Lay not up for yourselves treasures upon the earth, where moth and rust doth consume, and where thieves break through and steal:
Samla dykk ikkje skattar på jordi, der mol og makk et og øyder, og tjuvar bryt seg inn og stel,
20 but lay up for yourselves treasures in heaven, where neither moth nor rust doth consume, and where thieves do not break through nor steal:
men samla dykk skattar i himmelen, der korkje mol eller makk øydelegg, og tjuvar aldri bryt seg inn og stel!
21 for where thy treasure is, there will thy heart be also.
For der skatten din er, der vil hjarta ditt og vera.
22 The lamp of the body is the eye: if therefore thine eye be single, thy whole body shall be full of light.
Auga er ljoset i likamen; er auga ditt klårt, so vert heile likamen ljos;
23 But if thine eye be evil, thy whole body shall be full of darkness. If therefore the light that is in thee be darkness, how great is the darkness!
er auga ditt dimt, so vert heile likamen myrk. Når då ljoset inni deg er myrkt, kor stort vert ikkje myrkret då!
24 No man can serve two masters: for either he will hate the one, and love the other; or else he will hold to one, and despise the other. Ye cannot serve God and mammon.
Ingen kann tena tvo herrar; for anten vil han hata den eine og halda utav den andre, eller halda seg til den eine og vanvyrda hin; de kann ikkje tena både Gud og Mammon.
25 Therefore I say unto you, Be not anxious for your life, what ye shall eat, or what ye shall drink; nor yet for your body, what ye shall put on. Is not the life more than the food, and the body than the raiment?
Difor segjer eg dykk: Syt ikkje for livet dykkar, kva de skal eta og kva de skal drikka, eller for likamen dykkar, kva de skal klæda dykk med! Er ikkje livet meir enn maten og likamen meir enn klædi?
26 Behold the birds of the heaven, that they sow not, neither do they reap, nor gather into barns; and your heavenly Father feedeth them. Are not ye of much more value than they?
Sjå på fuglarne i lufti: Dei sår ikkje, og haustar ikkje, og samlar ikkje i hus, og far dykkar i himmelen føder deim like vel. Er ikkje de mykje meir enn dei?
27 And which of you by being anxious can add one cubit unto his stature?
Og kven av dykk kann leggja ei einaste aln til livsvegen sin, um han syter aldri so mykje?
28 And why are ye anxious concerning raiment? Consider the lilies of the field, how they grow; they toil not, neither do they spin:
Og kvi syter de for klædi? Sjå liljorne på marki, korleis dei veks! Dei arbeider ikkje, dei spinn ikkje;
29 yet I say unto you, that even Solomon in all his glory was not arrayed like one of these.
men eg segjer dykk at ikkje sjølve Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
30 But if God doth so clothe the grass of the field, which today is, and tomorrow is cast into the oven, [shall he] not much more [clothe] you, O ye of little faith?
Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, skulde han då’kje mykje heller klæda dykk, de fåtruande!
31 Be not therefore anxious, saying, What shall we eat? or, What shall drink? or, Wherewithal shall we be clothed?
So må de då ikkje syta og segja: «Kva skal me eta?» eller: «Kva skal me drikka?» eller: «Kva skal me klæda oss med?»
32 For after all these things do the Gentiles seek; for your heavenly Father knoweth that ye have need of all these things.
For alt det spør heidningarne etter; men far dykkar i himmelen veit at alt sovore treng de um.
33 But seek ye first his kingdom, and his righteousness; and all these things shall be added unto you.
Søk fyrst Guds rike og hans rettferd, so skal de få alt dette attpå!
34 Be not therefore anxious for the morrow: for the morrow will be anxious for itself. Sufficient unto the day is the evil thereof.
So syt då ikkje for morgondagen! Morgondagen lyt syta for seg. Kvar dag hev nok med si møda.
