Matthew 22
1 And Jesus answered and spake again in parables unto them, saying,
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 The kingdom of heaven is likened unto a certain king, which made a marriage feast for his son,
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Again he sent forth other servants, saying, Tell them that are bidden, Behold, I have made ready my dinner: my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come to the marriage feast.
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise:
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 and the rest laid hold on his servants, and entreated them shamefully, and killed them.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they that were bidden were not worthy.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Go ye therefore unto the partings of the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage feast.
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 And those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was filled with guests.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 But when the king came in to behold the guests, he saw there a man which had not on a wedding-garment:
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 and he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding-garment? And he was speechless.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Then the king said to the servants, Bind him hand and foot, and cast him out into the outer darkness; there shall be the weeping and gnashing of teeth.
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 For many are called, but few chosen.
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Then went the Pharisees, and took counsel how they might ensnare him in [his] talk.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Caesar, or not?
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 But Jesus perceived their wickedness, and said, Why tempt ye me, ye hypocrites?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Shew me the tribute money. And they brought unto him a penny.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 They say unto him, Caesar’s. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things that are Caesar’s; and unto God the things that are God’s.
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 And when they heard it, they marveled, and left him, and went their way.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 On that day there came to him Sadducees, which say that there is no resurrection: and they asked him,
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 saying, Master, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Now there were with us seven brethren: and the first married and deceased, and having no seed left his wife unto his brother;
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 in like manner the second also, and the third, unto the seventh.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 And after them all the woman died.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 In the resurrection therefore whose wife shall she be of the seven? for they all had her.
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 But Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as angels in heaven.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not [the God] of the dead, but of the living.
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 And when the multitudes heard it, they were astonished at his teaching.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 But the Pharisees, when they heard that he had put the Sadducees to silence, gathered themselves together.
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 And one of them, a lawyer, asked him a question, tempting him,
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 Master, which is the great commandment in the law?
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 And he said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 This is the great and first commandment.
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 And a second like [unto it] is this, Thou shalt love thy neighbour as thyself.
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 On these two commandments hangeth the whole law, and the prophets.
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question,
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 saying, What think ye of the Christ? whose son is he? They say unto him, [The son] of David.
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 He saith unto them, How then doth David in the Spirit call him Lord, saying,
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 The Lord said unto my Lord, Sit thou on my right hand, Till I put thine enemies underneath thy feet?
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 If David then calleth him Lord, how is he his son?
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 And no one was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
