Matthew 18
1 In that hour came the disciples unto Jesus, saying, Who then is greatest in the kingdom of heaven?
Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.
2 And he called to him a little child, and set him in the midst of them,
Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem
3 and said, Verily I say unto you, Except ye turn, and become as little children, ye shall in no wise enter into the kingdom of heaven.
og sa:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.
4 Whosoever therefore shall humble himself as this little child, the same is the greatest in the kingdom of heaven.
Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk.
5 And whoso shall receive one such little child in my name receiveth me:
Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.
6 But whoso shall cause one of these little ones which believe on me to stumble, it is profitable for him that a great millstone should be hanged about his neck, and [that] he should be sunk in the depth of the sea.
Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet.
7 Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!
Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre.
8 And if thy hand or thy foot causeth thee to stumble, cut it off, and cast it from thee: it is good for thee to enter into life maimed or halt, rather than having two hands or two feet to be cast into the eternal fire. (aiōnios g166)
Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. (aiōnios g166)
9 And if thine eye causeth thee to stumble, pluck it out, and cast it from thee: it is good for thee to enter into life with one eye, rather than having two eyes to be cast into the hell of fire. (Geenna g1067)
Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold. (Geenna g1067)
10 See that ye despise not one of these little ones; for I say unto you, that in heaven their angels do always behold the face of my Father which is in heaven.
Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.
12 How think ye? if any man have a hundred sheep, and one of them be gone astray, doth he not leave the ninety and nine, and go unto the mountains, and seek that which goeth astray?
La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet?
13 And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth over it more than over the ninety and nine which have not gone astray.
Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå.
14 Even so it is not the will of your Father which is in heaven, that one of these little ones should perish.
På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”
15 And if thy brother sin against thee, go, shew him his fault between thee and him alone: if he hear thee, thou hast gained thy brother.
Jesus fortsatte:”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror.
16 But if he hear [thee] not, take with thee one or two more, that at the mouth of two witnesses or three every word may be established.
Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.
17 And if he refuse to hear them, tell it unto the church: and if he refuse to hear the church also, let him be unto thee as the Gentile and the publican.
Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller eller som en annen gudløs person.
18 Verily I say unto you, What things soever ye shall bind on earth shall be bound in heaven: and what things soever ye shall loose on earth shall be loosed in heaven.
Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.
19 Again I say unto you, that if two of you shall agree on earth as touching anything that they shall ask, it shall be done for them of my Father which is in heaven.
Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen.
20 For where two or three are gathered together in my name, there am I in the midst of them.
For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”
21 Then came Peter, and said to him, Lord, how oft shall my brother sin against me, and I forgive him? until seven times?
Da kom Peter bort til ham og spurte:”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”
22 Jesus saith unto him, I say not unto thee, Until seven times; but, Until seventy times seven.
”Nei”, svarte Jesus.”Du skal tilgi 70 ganger sju ganger!” Og så tilføyde han:
23 Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, which would make a reckoning with his servants.
”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen: En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine.
24 And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.
Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.
25 But forasmuch as he had not [wherewith] to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.
26 The servant therefore fell down and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay thee all.
Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba:’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’
27 And the lord of that servant, being moved with compassion, released him, and forgave him the debt.
Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.
28 But that servant went out, and found one of his fellow-servants, which owed him a hundred pence: and he laid hold on him, and took [him] by the throat, saying, Pay what thou owest.
Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.
29 So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa:’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’
30 And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay that which was due.
Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.
31 So when his fellow-servants saw what was done, they were exceeding sorry, and came and told unto their lord all that was done.
Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd.
32 Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa:’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det.
33 shouldest not thou also have had mercy on thy fellow-servant, even as I had mercy on thee?
Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’
34 And his lord was wroth, and delivered him to the tormentors, till he should pay all that was due.
Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig.
35 So shall also my heavenly Father do unto you, if ye forgive not every one his brother from your hearts.
På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”
