Mark 2
1 And when he entered again into Capernaum after some days, it was noised that he was in the house.
Noen dager seinere kom Jesus på nytt til Kapernaum. Nyheten om at ham var kommet, spredde seg raskt i byen.
2 And many were gathered together, so that there was no longer room [for them], no, not even about the door: and he spake the word unto them.
Snart var huset der han bodde, så fullt av folk at de sto langt ute på gaten og tråkket på hverandre. Han talte til dem om budskapet fra Gud.
3 And they come, bringing unto him a man sick of the palsy, borne of four.
Da kom fire menn bærende på en lam mann som lå på en liggematte.
4 And when they could not come nigh unto him for the crowd, they uncovered the roof where he was: and when they had broken it up, they let down the bed whereon the sick of the palsy lay.
De klarte ikke å trenge seg inn på grunn av folkemassen, og kunne derfor heller ikke komme fram til Jesus. De laget hull i taket over der han satt. Gjennom åpningen firte de ned liggematten med den lamme mannen.
5 And Jesus seeing their faith saith unto the sick of the palsy, Son, thy sins are forgiven.
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine!”
6 But there were certain of the scribes sitting there, and reasoning in their hearts,
Men noen av de skriftlærde som satt der, mumlet for seg selv:
7 Why doth this man thus speak? he blasphemeth: who can forgive sins but one, [even] God?
”Hvordan kan han snakke på denne blasfemiske måten og spotte Gud? Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
8 And straightway Jesus, perceiving in his spirit that they so reasoned within themselves, saith unto them, Why reason ye these things in your hearts?
Jesus forsto i sin Ånd hva de tenkte, og sa til dem:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte?
9 Whether is easier, to say to the sick of the palsy, Thy sins are forgiven; or to say, Arise, and take up thy bed, and walk?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp, ta liggematten og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
10 But that ye may know that the Son of man hath power on earth to forgive sins (he saith to the sick of the palsy),
Så vendte han seg mot den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, så sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta liggematten og gå!’”
11 I say unto thee, Arise, take up thy bed, and go unto thy house.
12 And he arose, and straightway took up the bed, and went forth before them all; insomuch that they were all amazed, and glorified God, saying, We never saw it on this fashion.
Da reiste mannen seg, rullet straks sammen liggematten og gikk ut, rett foran øynene på de sjokkerte tilskuerne som hyllet Gud og ropte:”Aldri før har vi sett noe slikt!”
13 And he went forth again by the sea side; and all the multitude resorted unto him, and he taught them.
Så fortsatte Jesus langs Genesaretsjøen. Store folkemasser kom til ham, og han underviste dem.
14 And as he passed by, he saw Levi the [son] of Alphaeus sitting at the place of toll, and he saith unto him, Follow me. And he arose and followed him.
Mens han dro fram, fikk han se Levi, som var sønn til Alfeus, sitte ved tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Levi reiste seg og fulgte Jesus.
15 And it came to pass, that he was sitting at meat in his house, and many publicans and sinners sat down with Jesus and his disciples: for there were many, and they followed him.
Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i huset til Levi, hadde mange av Levis gamle kolleger i tolletaten blandet seg med gjestene. Også noen andre ukjente folk var på plass i selskapet. Mange av disse hadde begynt å følge Jesus.
16 And the scribes of the Pharisees, when they saw that he was eating with the sinners and publicans, said unto his disciples, He eateth and drinketh with publicans and sinners.
Da de skriftlærde og fariseerne så Jesus i dette selskapet, sa de til disiplene:”Er han virkelig falt så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?”
17 And when Jesus heard it, he saith unto them, They that are whole have no need of a physician, but they that are sick: I came not to call the righteous, but sinners.
Jesus hørte det som ble hvisket, og sa:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om de som allerede gjør Guds vilje.”
18 And John’s disciples and the Pharisees were fasting: and they come and say unto him, Why do John’s disciples and the disciples of the Pharisees fast, but thy disciples fast not?
Disiplene til døperen Johannes og fariseerne fastet regelmessig. En dag kom noen og spurte Jesus hvorfor ikke disiplene hans fastet, siden dette var vanlig både hos Johannes og fariseerne.
19 And Jesus said unto them, Can the sons of the bride-chamber fast, while the bridegroom is with them? as long as they have the bridegroom with them, they cannot fast.
Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan da vel ikke faste og gå sultne mens brudgommen ennå er hos dem? Nei, så lenge brudgommen er sammen med dem, kan de ikke faste.
20 But the days will come, when the bridegroom shall be taken away from them, and then will they fast in that day.
Men den dagen han blir tatt fra dem, da kommer de til å faste.
21 No man seweth a piece of undressed cloth on an old garment: else that which should fill it up taketh from it, the new from the old, and a worse rent is made.
Alt har sin rette tid! Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket. Da vil det nye tøyet krympe og rive i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
22 And no man putteth new wine into old wineskins: else the wine will burst the skins, and the wine perisheth, and the skins: but [they put] new wine into fresh wineskins.
Heller ikke slår noen ny vin i gamle vinsekker, for når vinen gjærer, vil sekkene bli sprengt og alt blir ødelagt, både vinen og sekkene. Nei, ny vin slår de i nye skinnsekker som tåler trykket.”
23 And it came to pass, that he was going on the sabbath day through the cornfields; and his disciples began, as they went, to pluck the ears of corn.
En gang da det var hviledag, gikk Jesus og disiplene langs en kornåker. Mens de gikk, nappet disiplene en håndfull aks for å spise.
24 And the Pharisees said unto him, Behold, why do they on the sabbath day that which is not lawful?
Noen av fariseerne sa da til Jesus:”Hvorfor gjør de dette? Det er jo forbudt etter Moseloven å høste på hviledagen.”
25 And he said unto them, Did ye never read what David did, when he had need, and was an hungred, he, and they that were with him?
Men Jesus svarte dem:”Har dere aldri lest hva kong David og mennene hans gjorde den gangen da Abjatar var øversteprest, og de ble sultne og ikke hadde noe å spise? David gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene hadde lov til å spise. Han lot også mennene sine spise det. Dette var jo også et slags brudd mot loven.”
26 How he entered into the house of God when Abiathar was high priest, and did eat the shewbread, which it is not lawful to eat save for the priests, and gave also to them that were with him?
27 And he said unto them, The sabbath was made for man, and not man for the sabbath:
Så sa Jesus til fariseerne:”Husk på at hviledagen ble skapt for menneskene sin skyld, og ikke menneskene for hviledagen sin skyld.
28 so that the Son of man is lord even of the sabbath.
Derfor har jeg, Menneskesønnen, rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
