Mark 14
1 Now after two days was [the feast of] the passover and the unleavened bread: and the chief priests and the scribes sought how they might take him with subtilty, and kill him:
Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham.
2 for they said, Not during the feast, lest haply there shall be a tumult of the people.
”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
3 And while he was in Bethany in the house of Simon the leper, as he sat at meat, there came a woman having an alabaster cruse of ointment of spikenard very costly; [and] she brake the cruse, and poured it over his head.
Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus.
4 But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
Dette irriterte noen av gjestene.”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre.
5 For this ointment might have been sold for above three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.
6 But Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
Jesus sa:”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7 For ye have the poor always with you, and whensoever ye will ye can do them good: but me ye have not always.
De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere.
8 She hath done what she could: she hath anointed my body aforehand for the burying.
Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min.
9 And verily I say unto you, Wheresoever the gospel shall be preached throughout the whole world, that also which this woman hath done shall be spoken of for a memorial of her.
Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
10 And Judas Iscariot, he that was one of the twelve, went away unto the chief priests, that he might deliver him unto them.
Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus.
11 And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him [unto them].
Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
12 And on the first day of unleavened bread, when they sacrificed the passover, his disciples say unto him, Where wilt thou that we go and make ready that thou mayest eat the passover?
På den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus:”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”
13 And he sendeth two of his disciples, and saith unto them, Go into the city, and there shall meet you a man bearing a pitcher of water: follow him;
Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham.
14 and wheresoever he shall enter in, say to the goodman of the house, The Master saith, Where is my guest-chamber, where I shall eat the passover with my disciples?
Si til eieren av huset der mannen går inn:’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’
15 And he will himself shew you a large upper room furnished [and] ready: and there make ready for us.
Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”
16 And the disciples went forth, and came into the city, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.
De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
17 And when it was evening he cometh with the twelve.
På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet.
18 And as they sat and were eating, Jesus said, Verily I say unto you, One of you shall betray me, [even] he that eateth with me.
Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.”
19 They began to be sorrowful, and to say unto him one by one, Is it I?
Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus:”Det er vel ikke meg?”
20 And he said unto them, [It is] one of the twelve, he that dippeth with me in the dish.
Han svarte:”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.
21 For the Son of man goeth, even as it is written of him: but woe unto that man through whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had not been born.
For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften, men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”
22 And as they were eating, he took bread, and when he had blessed, he brake it, and gave to them, and said, Take ye: this is my body.
Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa:”Ta dette, for dette er kroppen min.”
23 And he took a cup, and when he had given thanks, he gave to them: and they all drank of it.
Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen.
24 And he said unto them, This is my blood of the covenant, which is shed for many.
Han sa:”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle.
25 Verily I say unto you, I will no more drink of the fruit of the vine, until that day when I drink it new in the kingdom of God.
Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
26 And when they had sung a hymn, they went out unto the mount of Olives.
Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
27 And Jesus saith unto them, All ye shall be offended: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered abroad.
Der sa Jesus:”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene vil bli spredd.’
28 Howbeit, after I am raised up, I will go before you into Galilee.
Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”
29 But Peter said unto him, Although all shall be offended, yet will not I.
Da sa Peter:”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”
30 And Jesus saith unto him, Verily I say unto thee, that thou today, [even] this night, before the cock crow twice, shalt deny me thrice.
Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”
31 But he spake exceeding vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt:”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
32 And they come unto a place which was named Gethsemane: and he saith unto his disciples, Sit ye here, while I pray.
De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene:”Sett dere her mens jeg går bort og ber”.
33 And he taketh with him Peter and James and John, and began to be greatly amazed, and sore troubled.
Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus ble grepet av frykt og angst.
34 And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
Han sa til de tre:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
35 And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig.
36 And he said, Abba, Father, all things are possible unto thee; remove this cup from me: howbeit not what I will, but what thou wilt.
”Far, Far i himmelen”, sa han,”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”
37 And he cometh, and findeth them sleeping, and saith unto Peter, Simon, sleepest thou? couldest thou not watch one hour?
Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende.”Simon”, sa han til Peter,”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?
38 Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.
Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
39 And again he went away, and prayed, saying the same words.
Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene.
40 And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they wist not what to answer him.
Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 And he cometh the third time, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: it is enough; the hour is come; behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han:”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
42 Arise, let us be going: behold, he that betrayeth me is at hand.
Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
43 And straightway, while he yet spake, cometh Judas, one of the twelve, and with him a multitude with swords and staves, from the chief priests and the scribes and the elders.
Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere.
44 Now he that betrayed him had given them a token, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he; take him, and lead him away safely.
Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”
45 And when he was come, straightway he came to him, and saith, Rabbi; and kissed him.
Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus.”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss.
46 And they laid hands on him, and took him.
Da grep folkene Jesus og holdt ham fast.
47 But a certain one of them that stood by drew his sword, and smote the servant of the high priest, and struck off his ear.
Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.
48 And Jesus answered and said unto them, Are ye come out, as against a robber, with swords and staves to seize me?
Jesus spurte dem:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
49 I was daily with you in the temple teaching, and ye took me not: but [this is done] that the scriptures might be fulfilled.
Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, skulle bli virkelighet.”
50 And they all left him, and fled.
I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus.
51 And a certain young man followed with him, having a linen cloth cast about him, over [his] naked [body]: and they lay hold on him;
En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham,
52 but he left the linen cloth, and fled naked.
men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
53 And they led Jesus away to the high priest: and there come together with him all the chief priests and the elders and the scribes.
De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde samlet.
54 And Peter had followed him afar off, even within, into the court of the high priest; and he was sitting with the officers, and warming himself in the light [of the fire].
Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.
55 Now the chief priests and the whole council sought witness against Jesus to put him to death; and found it not.
Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen.
56 For many bare false witness against him, and their witness agreed not together.
Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre.
57 And there stood up certain, and bare false witness against him, saying,
Til sist kom noen fram med denne falske påstanden:
58 We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and in three days I will build another made without hands.
”Vi har hørt ham si:’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’”
59 And not even so did their witness agree together.
Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.
60 And the high priest stood up in the midst, and asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?
Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus:”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?”
61 But he held his peace, and answered nothing. Again the high priest asked him, and saith unto him, Art thou the Christ, the Son of the Blessed?
Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord. Da stilte øverstepresten enda et spørsmål:”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”
62 And Jesus said, I am: and ye shall see the Son of man sitting at the right hand of power, and coming with the clouds of heaven.
”Ja, det er jeg”, svarte Jesus,”og dere skal få se meg, Menneskesønnen, sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
63 And the high priest rent his clothes, and saith, What further need have we of witnesses?
Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.
64 Ye have heard the blasphemy: what think ye? And they all condemned him to be worthy of death.
65 And some began to spit on him, and to cover his face, and to buffet him, and to say unto him, Prophesy: and the officers received him with blows of their hands.
Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene.”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
66 And as Peter was beneath in the court, there cometh one of the maids of the high priest;
I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa:”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?”
67 and seeing Peter warming himself, she looked upon him, and saith, Thou also wast with the Nazarene, [even] Jesus.
68 But he denied, saying, I neither know, nor understand what thou sayest: and he went out into the porch; and the cock crew.
Men Peter protesterte og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.
69 And the maid saw him, and began again to say to them that stood by, This is [one] of them.
Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt:”Han er også en av dem!”
70 But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, Of a truth thou art [one] of them; for thou art a Galilaean.
Men Peter nektet også denne gangen. Litt seinere sa de som sto der til Peter:”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.”
71 But he began to curse, and to swear, I know not this man of whom ye speak.
Peter bannet og lovet dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!”
72 And straightway the second time the cock crew. And Peter called to mind the word, how that Jesus said unto him, Before the cock crow twice, thou shalt deny me thrice. And when he thought thereon, he wept.
I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen. Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham:”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
