Mark 11
1 And when they draw nigh unto Jerusalem, unto Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth two of his disciples,
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2 and saith unto them, Go your way into the village that is over against you: and straightway as ye enter into it, ye shall find a colt tied, whereon no man ever yet sat; loose him, and bring him.
Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3 And if any one say unto you, Why do ye this? say ye, The Lord hath need of him; and straightway he will send him back hither.
Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4 And they went away, and found a colt tied at the door without in the open street; and they loose him.
Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5 And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?
Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6 And they said unto them even as Jesus had said: and they let them go.
Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7 And they bring the colt unto Jesus, and cast on him their garments; and he sat upon him.
Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8 And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9 And they that went before, and they that followed, cried, Hosanna; Blessed [is] he that cometh in the name of the Lord:
Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 Blessed [is] the kingdom that cometh, [the kingdom] of our father David: Hosanna in the highest.
Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11 And he entered into Jerusalem, into the temple; and when he had looked round about upon all things, it being now eventide, he went out unto Bethany with the twelve.
Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12 And on the morrow, when they were come out from Bethany, he hungered.
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13 And seeing a fig tree afar off having leaves, he came, if haply he might find anything thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves; for it was not the season of figs.
Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14 And he answered and said unto it, No man eat fruit from thee henceforward for ever. And his disciples heard it. (aiōn g165)
Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
15 And they come to Jerusalem: and he entered into the temple, and began to cast out them that sold and them that bought in the temple, and overthrew the tables of the money-changers, and the seats of them that sold the doves;
Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16 and he would not suffer that any man should carry a vessel through the temple.
og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17 And he taught, and said unto them, Is it not written, My house shall be called a house of prayer for all the nations? but ye have made it a den of robbers.
Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18 And the chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, for all the multitude was astonished at his teaching.
Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19 And every evening he went forth out of the city.
Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20 And as they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away from the roots.
Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21 And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22 And Jesus answering saith unto them, Have faith in God.
Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 Verily I say unto you, Whosoever shall say unto this mountain, Be thou taken up and cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that what he saith cometh to pass; he shall have it.
Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24 Therefore I say unto you, All things whatsoever ye pray and ask for, believe that ye have received them, and ye shall have them.
Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25 And whensoever ye stand praying, forgive, if ye have aught against any one; that your Father also which is in heaven may forgive you your trespasses.
Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders;
Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28 and they said unto him, By what authority doest thou these things? or who gave thee this authority to do these things?
og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29 And Jesus said unto them, I will ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30 The baptism of John, was it from heaven, or from men? answer me.
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31 And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then did ye not believe him?
De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32 But should we say, From men—they feared the people: for all verily held John to be a prophet.
Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33 And they answered Jesus and say, We know not. And Jesus saith unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.
De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
