Mark 10
1 And he arose from thence, and cometh into the borders of Judaea and beyond Jordan: and multitudes come together unto him again; and, as he was wont, he taught them again.
So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
2 And there came unto him Pharisees, and asked him, Is it lawful for a man to put away [his] wife? tempting him.
Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
3 And he answered and said unto them, What did Moses command you?
«Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
4 And they said, Moses suffered to write a bill of divorcement, and to put her away.
«Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
5 But Jesus said unto them, For your hardness of heart he wrote you this commandment.
Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
6 But from the beginning of the creation, Male and female made he them.
Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 For this cause shall a man leave his father and mother, and shall cleave to his wife;
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 and the twain shall become one flesh: so that they are no more twain, but one flesh.
og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
10 And in the house the disciples asked him again of this matter.
Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
11 And he saith unto them, Whosoever shall put away his wife, and marry another, committeth adultery against her:
Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
12 and if she herself shall put away her husband, and marry another, she committeth adultery.
Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
13 And they brought unto him little children, that he should touch them: and the disciples rebuked them.
Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
14 But when Jesus saw it, he was moved with indignation, and said unto them, Suffer the little children to come unto me; forbid them not: for of such is the kingdom of God.
Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
15 Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child, he shall in no wise enter therein.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
16 And he took them in his arms, and blessed them, laying his hands upon them.
So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
17 And as he was going forth into the way, there ran one to him, and kneeled to him, and asked him, Good Master, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
18 And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good save one, [even] God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
19 Thou knowest the commandments, Do not kill, Do not commit adultery, Do not steal, Do not bear false witness, Do not defraud, Honour thy father and mother.
Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
20 And he said unto him, Master, all these things have I observed from my youth.
«Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
21 And Jesus looking upon him loved him, and said unto him, One thing thou lackest: go, sell whatsoever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven: and come, follow me.
Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
22 But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
23 And Jesus looked round about, and saith unto his disciples, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
24 And the disciples were amazed at his words. But Jesus answereth again, and saith unto them, Children, how hard is it for them that trust in riches to enter into the kingdom of God!
Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
25 It is easier for a camel to go through a needle’s eye, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
26 And they were astonished exceedingly, saying unto him, Then who can be saved?
Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
27 Jesus looking upon them saith, With men it is impossible, but not with God: for all things are possible with God.
Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
28 Peter began to say unto him, Lo, we have left all, and have followed thee.
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
29 Jesus said, Verily I say unto you, There is no man that hath left house, or brethren, or sisters, or mother, or father, or children, or lands, for my sake, and for the gospel’s sake,
Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
31 But many [that are] first shall be last; and the last first.
Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
32 And they were in the way, going up to Jerusalem; and Jesus was going before them: and they were amazed; and they that followed were afraid. And he took again the twelve, and began to tell them the things that were to happen unto him,
No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
33 [saying], Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man shall be delivered unto the chief priests and the scribes; and they shall condemn him to death, and shall deliver him unto the Gentiles:
No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
34 and they shall mock him, and shall spit upon him, and shall scourge him, and shall kill him; and after three days he shall rise again.
og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
35 And there come near unto him James and John, the sons of Zebedee, saying unto him, Master, we would that thou shouldest do for us whatsoever we shall ask of thee.
Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
36 And he said unto them, What would ye that I should do for you?
«Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
37 And they said unto him, Grant unto us that we may sit, one on thy right hand, and one on [thy] left hand, in thy glory.
«Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
38 But Jesus said unto them, Ye know not what ye ask. Are ye able to drink the cup that I drink? or to be baptized with the baptism that I am baptized with?
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
39 And they said unto him, We are able. And Jesus said unto them, The cup that I drink ye shall drink; and with the baptism that I am baptized withal shall ye be baptized:
«Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
40 but to sit on my right hand or on [my] left hand is not mine to give: but [it is for them] for whom it hath been prepared.
men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
41 And when the ten heard it, they began to be moved with indignation concerning James and John.
Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
42 And Jesus called them to him, and saith unto them, Ye know that they which are accounted to rule over the Gentiles lord it over them; and their great ones exercise authority over them.
Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
43 But it is not so among you: but whosoever would become great among you, shall be your minister:
Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
44 and whosoever would be first among you, shall be servant of all.
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
45 For verily the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.
For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
46 And they come to Jericho: and as he went out from Jericho, with his disciples and a great multitude, the son of Timaeus, Bartimaeus, a blind beggar, was sitting by the way side.
So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
47 And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.
og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
48 And many rebuked him, that he should hold his peace: but he cried out the more a great deal, Thou son of David, have mercy on me.
Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
49 And Jesus stood still, and said, Call ye him. And they call the blind man, saying unto him, Be of good cheer: rise, he calleth thee.
Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
50 And he, casting away his garment, sprang up, and came to Jesus.
So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
51 And Jesus answered him, and said, What wilt thou that I should do unto thee? And the blind man said unto him, Rabboni, that I may receive my sight.
Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
52 And Jesus said unto him, Go thy way; thy faith hath made thee whole. And straightway he received his sight, and followed him in the way.
Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
