Luke 24
1 But on the first day of the week, at early dawn, they came unto the tomb, bringing the spices which they had prepared.
Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
2 And they found the stone rolled away from the tomb.
Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
3 And they entered in, and found not the body of the Lord Jesus.
Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
4 And it came to pass, while they were perplexed thereabout, behold, two men stood by them in dazzling apparel:
Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
5 and as they were affrighted, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
6 He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
7 saying that the Son of man must be delivered up into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again.
At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
8 And they remembered his words,
Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
9 and returned from the tomb, and told all these things to the eleven, and to all the rest.
De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
10 Now they were Mary Magdalene, and Joanna, and Mary the [mother] of James: and the other women with them told these things unto the apostles.
Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
11 And these words appeared in their sight as idle talk; and they disbelieved them.
Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
12 But Peter arose, and ran unto the tomb; and stooping and looking in, he seeth the linen cloths by themselves; and he departed to his home, wondering at that which was come to pass.
Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
13 And behold, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was threescore furlongs from Jerusalem.
Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
14 And they communed with each other of all these things which had happened.
De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
15 And it came to pass, while they communed and questioned together, that Jesus himself drew near, and went with them.
Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 But their eyes were holden that they should not know him.
Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
17 And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
18 And one of them, named Cleopas, answering said unto him, Dost thou alone sojourn in Jerusalem and not know the things which are come to pass there in these days?
En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
19 And he said unto them, What things? And they said unto him, The things concerning Jesus of Nazareth, which was a prophet mighty in deed and word before God and all the people:
”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
21 But we hoped that it was he which should redeem Israel. Yea and beside all this, it is now the third day since these things came to pass.
Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
22 Moreover certain women of our company amazed us, having been early at the tomb;
Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
23 and when they found not his body, they came, saying, that they had also seen a vision of angels, which said that he was alive.
Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
24 And certain of them that were with us went to the tomb, and found it even so as the women had said: but him they saw not.
Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
25 And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
26 Behoved it not the Christ to suffer these things, and to enter into his glory?
Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
27 And beginning from Moses and from all the prophets, he interpreted to them in all the scriptures the things concerning himself.
Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
28 And they drew nigh unto the village, whither they were going: and he made as though he would go further.
På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
29 And they constrained him, saying, Abide with us: for it is toward evening, and the day is now far spent. And he went in to abide with them.
De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
30 And it came to pass, when he had sat down with them to meat, he took the bread, and blessed it, and brake, and gave to them.
Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
31 And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
32 And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
33 And they rose up that very hour, and returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and them that were with them,
Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
34 saying, The Lord is risen indeed, and hath appeared to Simon.
Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
35 And they rehearsed the things [that happened] in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.
Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36 And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
37 But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.
Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
38 And he said unto them, Why are ye troubled? and wherefore do reasonings arise in your heart?
”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
39 See my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye behold me having.
Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
40 And when he had said this, he shewed them his hands and his feet.
Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
41 And while they still disbelieved for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here anything to eat?
Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
42 And they gave him a piece of a broiled fish.
De ga ham en bit stekt fisk.
43 And he took it, and did eat before them.
Den spiste han mens de så på.
44 And he said unto them, These are my words which I spake unto you, while I was yet with you, how that all things must needs be fulfilled, which are written in the law of Moses, and the prophets, and the psalms, concerning me.
Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
45 Then opened he their mind, that they might understand the scriptures;
Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
46 and he said unto them, Thus it is written, that the Christ should suffer, and rise again from the dead the third day;
47 and that repentance and remission of sins should be preached in his name unto all the nations, beginning from Jerusalem.
Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
48 Ye are witnesses of these things.
Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
49 And behold, I send forth the promise of my Father upon you: but tarry ye in the city, until ye be clothed with power from on high.
Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
50 And he led them out until [they were] over against Bethany: and he lifted up his hands, and blessed them.
Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
51 And it came to pass, while he blessed them, he parted from them, and was carried up into heaven.
Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 And they worshipped him, and returned to Jerusalem with great joy:
Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
53 and were continually in the temple, blessing God.
De var stadig i templet og hyllet Gud.
