Luke 23
1 And the whole company of them rose up, and brought him before Pilate.
Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.
2 And they began to accuse him, saying, We found this man perverting our nation, and forbidding to give tribute to Caesar, and saying that he himself is Christ a king.
Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3 And Pilate asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And he answered him and said, Thou sayest.
Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
4 And Pilate said unto the chief priests and the multitudes, I find no fault in this man.
Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5 But they were the more urgent, saying, He stirreth up the people, teaching throughout all Judaea, and beginning from Galilee even unto this place.
Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6 But when Pilate heard it, he asked whether the man were a Galilaean.
Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”
7 And when he knew that he was of Herod’s jurisdiction, he sent him unto Herod, who himself also was at Jerusalem in these days.
Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8 Now when Herod saw Jesus, he was exceeding glad: for he was of a long time desirous to see him, because he had heard concerning him; and he hoped to see some miracle done by him.
Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
9 And he questioned him in many words; but he answered him nothing.
Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
10 And the chief priests and the scribes stood, vehemently accusing him.
I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.
11 And Herod with his soldiers set him at nought, and mocked him, and arraying him in gorgeous apparel sent him back to Pilate.
Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 And Herod and Pilate became friends with each other that very day: for before they were at enmity between themselves.
Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
13 And Pilate called together the chief priests and the rulers and the people,
Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.
14 and said unto them, Ye brought unto me this man, as one that perverteth the people: and behold, I, having examined him before you, found no fault in this man touching those things whereof ye accuse him:
Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.
15 no, nor yet Herod: for he sent him back unto us; and behold, nothing worthy of death hath been done by him.
Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.
16 I will therefore chastise him, and release him.
Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
18 But they cried out all together, saying, Away with this man, and release unto us Barabbas:
Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
19 one who for a certain insurrection made in the city, and for murder, was cast into prison.
Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
20 And Pilate spake unto them again, desiring to release Jesus;
Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
21 but they shouted, saying, Crucify, crucify him.
Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22 And he said unto them the third time, Why, what evil hath this man done? I have found no cause of death in him: I will therefore chastise him and release him.
For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23 But they were instant with loud voices, asking that he might be crucified. And their voices prevailed.
Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
24 And Pilate gave sentence that what they asked for should be done.
25 And he released him that for insurrection and murder had been cast into prison, whom they asked for; but Jesus he delivered up to their will.
Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
26 And when they led him away, they laid hold upon one Simon of Cyrene, coming from the country, and laid on him the cross, to bear it after Jesus.
På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27 And there followed him a great multitude of the people, and of women who bewailed and lamented him.
En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
28 But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29 For behold, the days are coming, in which they shall say, Blessed are the barren, and the wombs that never bare, and the breasts that never gave suck.
Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
30 Then shall they begin to say to the mountains, Fall on us; and to the hills, Cover us.
Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
31 For if they do these things in the green tree, what shall be done in the dry?
For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32 And there were also two others, malefactors, led with him to be put to death.
To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
33 And when they came unto the place which is called The skull, there they crucified him, and the malefactors, one on the right hand and the other on the left.
34 And Jesus said, Father, forgive them; for they know not what they do. And parting his garments among them, they cast lots.
Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
35 And the people stood beholding. And the rulers also scoffed at him, saying, He saved others; let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen.
Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36 And the soldiers also mocked him, coming to him, offering him vinegar,
Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
37 and saying, If thou art the King of the Jews, save thyself.
og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
38 And there was also a superscription over him, THIS IS THE KING OF THE JEWS.
Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.
39 And one of the malefactors which were hanged railed on him, saying, Art not thou the Christ? save thyself and us.
En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40 But the other answered, and rebuking him said, Dost thou not even fear God, seeing thou art in the same condemnation?
Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
41 And we indeed justly; for we receive the due reward of our deeds: but this man hath done nothing amiss.
42 And he said, Jesus, remember me when thou comest in thy kingdom.
Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”
43 And he said unto him, Verily I say unto thee, Today shalt thou be with me in Paradise.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
44 And it was now about the sixth hour, and a darkness came over the whole land until the ninth hour,
Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
45 the sun’s light failing: and the veil of the temple was rent in the midst.
Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
46 And when Jesus had cried with a loud voice, he said, Father, into thy hands I commend my spirit: and having said this, he gave up the ghost.
Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.
47 And when the centurion saw what was done, he glorified God, saying, Certainly this was a righteous man.
Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”
48 And all the multitudes that came together to this sight, when they beheld the things that were done, returned smiting their breasts.
Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.
49 And all his acquaintance, and the women that followed with him from Galilee, stood afar off, seeing these things.
Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
50 And behold, a man named Joseph, who was a councillor, a good man and a righteous
Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,
51 (he had not consented to their counsel and deed), [a man] of Arimathaea, a city of the Jews, who was looking for the kingdom of God:
og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
52 this man went to Pilate, and asked for the body of Jesus.
Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.
53 And he took it down, and wrapped it in a linen cloth, and laid him in a tomb that was hewn in stone, where never man had yet lain.
Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.
54 And it was the day of the Preparation, and the sabbath drew on.
Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.
55 And the women, which had come with him out of Galilee, followed after, and beheld the tomb, and how his body was laid.
Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.
56 And they returned, and prepared spices and ointments. And on the sabbath they rested according to the commandment.
Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.
