Luke 2
1 Now it came to pass in those days, there went out a decree from Caesar Augustus, that all the world should be enrolled.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 This was the first enrollment made when Quirinius was governor of Syria.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 And all went to enroll themselves, every one to his own city.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 And Joseph also went up from Galilee, out of the city of Nazareth, into Judaea, to the city of David, which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David;
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 to enroll himself with Mary, who was betrothed to him, being great with child.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 And it came to pass, while they were there, the days were fulfilled that she should be delivered.
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 And she brought forth her firstborn son; and she wrapped him in swaddling clothes, and laid him in a manger, because there was no room for them in the inn.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 And there were shepherds in the same country abiding in the field, and keeping watch by night over their flock.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 And an angel of the Lord stood by them, and the glory of the Lord shone round about them: and they were sore afraid.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 And the angel said unto them, Be not afraid; for behold, I bring you good tidings of great joy which shall be to all the people:
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 for there is born to you this day in the city of David a Saviour, which is Christ the Lord.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 And this [is] the sign unto you; Ye shall find a babe wrapped in swaddling clothes, and lying in a manger.
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host praising God, and saying,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 Glory to God in the highest, And on earth peace among men in whom he is well pleased.
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 And it came to pass, when the angels went away from them into heaven, the shepherds said one to another, Let us now go even unto Bethlehem, and see this thing that is come to pass, which the Lord hath made known unto us.
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 And they came with haste, and found both Mary and Joseph, and the babe lying in the manger.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 And when they saw it, they made known concerning the saying which was spoken to them about this child.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 And all that heard it wondered at the things which were spoken unto them by the shepherds.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 But Mary kept all these sayings, pondering them in her heart.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 And the shepherds returned, glorifying and praising God for all the things that they had heard and seen, even as it was spoken unto them.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 And when eight days were fulfilled for circumcising him, his name was called JESUS, which was so called by the angel before he was conceived in the womb.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 And when the days of their purification according to the law of Moses were fulfilled, they brought him up to Jerusalem, to present him to the Lord
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 (as it is written in the law of the Lord, Every male that openeth the womb shall be called holy to the Lord),
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 and to offer a sacrifice according to that which is said in the law of the Lord, A pair of turtledoves, or two young pigeons.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 And behold, there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon; and this man was righteous and devout, looking for the consolation of Israel: and the Holy Spirit was upon him.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 And it had been revealed unto him by the Holy Spirit, that he should not see death, before he had seen the Lord’s Christ.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 And he came in the Spirit into the temple: and when the parents brought in the child Jesus, that they might do concerning him after the custom of the law,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 then he received him into his arms, and blessed God, and said,
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 Now lettest thou thy servant depart, O Lord, According to thy word, in peace;
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 For mine eyes have seen thy salvation,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 Which thou hast prepared before the face of all peoples;
32 A light for revelation to the Gentiles, And the glory of thy people Israel.
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 And his father and his mother were marveling at the things which were spoken concerning him;
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 and Simeon blessed them, and said unto Mary his mother, Behold, this [child] is set for the falling and rising up of many in Israel; and for a sign which is spoken against;
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 yea and a sword shall pierce through thine own soul; that thoughts out of many hearts may be revealed.
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 And there was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher (she was of a great age, having lived with a husband seven years from her virginity,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and she had been a widow even for fourscore and four years), which departed not from the temple, worshipping with fastings and supplications night and day.
38 And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 And when they had accomplished all things that were according to the law of the Lord, they returned into Galilee, to their own city Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 And the child grew, and waxed strong, filled with wisdom: and the grace of God was upon him.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 And his parents went every year to Jerusalem at the feast of the passover.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 And when he was twelve years old, they went up after the custom of the feast;
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 and when they had fulfilled the days, as they were returning, the boy Jesus tarried behind in Jerusalem; and his parents knew it not;
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 but supposing him to be in the company, they went a day’s journey; and they sought for him among their kinsfolk and acquaintance:
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 and when they found him not, they returned to Jerusalem, seeking for him.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 And it came to pass, after three days they found him in the temple, sitting in the midst of the doctors, both hearing them, and asking them questions:
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 and all that heard him were amazed at his understanding and his answers.
48 And when they saw him, they were astonished: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I sought thee sorrowing.
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 And he said unto them, How is it that ye sought me? wist ye not that I must be in my Father’s house?
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 And they understood not the saying which he spake unto them.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 And he went down with them, and came to Nazareth; and he was subject unto them: and his mother kept all [these] sayings in her heart.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 And Jesus advanced in wisdom and stature, and in favour with God and men.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
