John 5
1 After these things there was a feast of the Jews; and Jesus went up to Jerusalem.
Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene.
2 Now there is in Jerusalem by the sheep [gate] a pool, which is called in Hebrew Bethesda, having five porches.
Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk blir kalt Betesda, og den har fem bueganger.
3 In these lay a multitude of them that were sick, blind, halt, withered.
Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse.
En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]
5 And a certain man was there, which had been thirty and eight years in his infirmity.
En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år.
6 When Jesus saw him lying, and knew that he had been now a long time [in that case], he saith unto him, Wouldest thou be made whole?
Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen:”Vil du bli frisk?”
7 The sick man answered him, Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pool: but while I am coming, another steppeth down before me.
”Herre, det er nok umulig”, sa mannen.”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”
8 Jesus saith unto him, Arise, take up thy bed, and walk.
Da sa Jesus til ham:”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!”
9 And straightway the man was made whole, and took up his bed and walked. Now it was the sabbath on that day.
Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted. Dette skjedde på hviledagen.
10 So the Jews said unto him that was cured, It is the sabbath, and it is not lawful for thee to take up thy bed.
Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet:”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”
11 But he answered them, He that made me whole, the same said unto me, Take up thy bed, and walk.
Mannen svarte:”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”
12 They asked him, Who is the man that said unto thee, Take up [thy bed], and walk?
Da spurte de:”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”
13 But he that was healed wist not who it was: for Jesus had conveyed himself away, a multitude being in the place.
Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk.
14 Afterward Jesus findeth him in the temple, and said unto him, Behold, thou art made whole: sin no more, lest a worse thing befall thee.
Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham:”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”
15 The man went away, and told the Jews that it was Jesus which had made him whole.
Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 And for this cause did the Jews persecute Jesus, because he did these things on the sabbath.
Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen ved å helbrede en syk mann.
17 But Jesus answered them, My Father worketh even until now, and I work.
Jesus sa:”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”
18 For this cause therefore the Jews sought the more to kill him, because he not only brake the sabbath, but also called God his own Father, making himself equal with God.
Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.
19 Jesus therefore answered and said unto them, Verily, verily, I say unto you, The Son can do nothing of himself, but what he seeth the Father doing: for what things soever he doeth, these the Son also doeth in like manner.
Jesus sa:”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen.
20 For the Father loveth the Son, and sheweth him all things that himself doeth: and greater works than these will he shew him, that ye may marvel.
Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet.
21 For as the Father raiseth the dead and quickeneth them, even so the Son also quickeneth whom he will.
Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv.
22 For neither doth the Father judge any man, but he hath given all judgment unto the Son;
Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen.
23 that all may honour the Son, even as they honour the Father. He that honoureth not the Son honoureth not the Father which sent him.
Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.
24 Verily, verily, I say unto you, He that heareth my word, and believeth him that sent me, hath eternal life, and cometh not into judgment, but hath passed out of death into life. (aiōnios g166)
Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. (aiōnios g166)
25 Verily, verily, I say unto you, The hour cometh, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God; and they that hear shall live.
Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv.
26 For as the Father hath life in himself, even so gave he to the Son also to have life in himself:
Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv.
27 and he gave him authority to execute judgment, because he is the Son of man.
Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen.
28 Marvel not at this: for the hour cometh, in which all that are in the tombs shall hear his voice,
Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme.
29 And shall come forth; they that have done good, unto the resurrection of life; and they that have done ill, unto the resurrection of judgment.
De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.
30 I can of myself do nothing: as I hear, I judge: and my judgment is righteous; because I seek not mine own will, but the will of him that sent me.
Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”
31 If I bear witness of myself, my witness is not true.
Jesus fortsatte:”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting.
32 It is another that beareth witness of me; and I know that the witness which he witnesseth of me is true.
Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant.
33 Ye have sent unto John, and he hath borne witness unto the truth.
Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg.
34 But the witness which I receive is not from man: howbeit I say these things, that ye may be saved.
Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst.
35 He was the lamp that burneth and shineth: and ye were willing to rejoice for a season in his light.
Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys.
36 But the witness which I have is greater than [that of] John: for the works which the Father hath given me to accomplish, the very works that I do, bear witness of me, that the Father hath sent me.
Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg.
37 And the Father which sent me, he hath borne witness of me. Ye have neither heard his voice at any time, nor seen his form.
Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans.
38 And ye have not his word abiding in you: for whom he sent, him ye believe not.
Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.
39 Ye search the scriptures, because ye think that in them ye have eternal life; and these are they which bear witness of me; (aiōnios g166)
Dere studerer i Skriften, etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, (aiōnios g166)
40 and ye will not come to me, that ye may have life.
så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.
41 I receive not glory from men.
Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud.
42 But I know you, that ye have not the love of God in yourselves.
43 I am come in my Father’s name, and ye receive me not: if another shall come in his own name, him ye will receive.
Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham.
44 How can ye believe, which receive glory one of another, and the glory that [cometh] from the only God ye seek not?
Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!
45 Think not that I will accuse you to the Father: there is one that accuseth you, [even] Moses, on whom ye have set your hope.
Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven.
46 For if ye believed Moses, ye would believe me; for he wrote of me.
Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om.
47 But if ye believe not his writings, how shall ye believe my words?
Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”
