Job 8
1 Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long wilt thou speak these things? and [how long] shall the words of thy mouth be [like] a mighty wind?
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Doth God pervert judgment? or doth the Almighty pervert justice?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 If thy children have sinned against him, and he have delivered them into the hand of their transgression:
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 If thou wouldest seek diligently unto God, and make thy supplication to the Almighty;
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 If thou wert pure and upright; surely now he would awake for thee, and make the habitation of thy righteousness prosperous.
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 And though thy beginning was small, yet thy latter end should greatly increase.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 For inquire, I pray thee, of the former age, and apply thyself to that which their fathers have searched out:
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 (For we are but of yesterday, and know nothing, because our days upon earth are a shadow: )
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 Shall not they teach thee, and tell thee, and utter words out of their heart?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Can the rush grow up without mire? can the flag grow without water?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 Whilst it is yet in its greenness, [and] not cut down, it withereth before any [other] herb.
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 So are the paths of all that forget God; and the hope of the godless man shall perish:
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 Whose confidence shall break in sunder, and whose trust is a spider’s web.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold fast thereby, but it shall not endure.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 He is green before the sun, and his shoots go forth over his garden.
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 His roots are wrapped about the heap, he beholdeth the place of stones.
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 If he be destroyed from his place, then it shall deny him, [saying], I have not seen thee.
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Behold, this is the joy of his way, and out of the earth shall others spring.
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Behold, God will not cast away a perfect man, neither will he uphold the evil-doers.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 He will yet fill thy mouth with laughter, and thy lips with shouting.
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 They that hate thee shall be clothed with shame; and the tent of the wicked shall be no more.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
