Job 24
1 Why are times not laid up by the Almighty? and why do not they which know him see his days?
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 There are that remove the landmarks; they violently take away flocks, and feed them.
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 They drive away the ass of the fatherless, they take the widow’s ox for a pledge.
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 They turn the needy out of the way: the poor of the earth hide themselves together.
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 Behold, as wild asses in the desert they go forth to their work, seeking diligently for meat; the wilderness [yieldeth] them food for their children.
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 They cut their provender in the field; and they glean the vintage of the wicked.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 They lie all night naked without clothing, and have no covering in the cold.
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 They are wet with the showers of the mountains, and embrace the rock for want of a shelter.
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 There are that pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor:
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 [So that] they go about naked without clothing, and being an-hungred they carry the sheaves;
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 They make oil within the walls of these men; they tread [their] winepresses, and suffer thirst.
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 From out of the populous city men groan, and the soul of the wounded crieth out: yet God imputeth it not for folly.
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 These are of them that rebel against the light; they know not the ways thereof, nor abide in the paths thereof.
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 The murderer riseth with the light, he killeth the poor and needy; and in the night he is as a thief.
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 The eye also of the adulterer waiteth for the twilight, saying, No eye shall see me: and he disguiseth his face.
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 In the dark they dig through houses: they shut themselves up in the daytime; they know not the light.
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 For the morning is to all of them as the shadow of death; for they know the terrors of the shadow of death.
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 He is swift upon the face of the waters; their portion is cursed in the earth: he turneth not by the way of the vineyards.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19 Drought and heat consume the snow waters: [so doth] Sheol [those which] have sinned. (Sheol h7585)
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
20 The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered: and unrighteousness shall be broken as a tree.
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 He devoureth the barren that beareth not; and doeth not good to the widow.
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 He draweth away the mighty also by his power: he riseth up, and no man is sure of life.
Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 [God] giveth them to be in security, and they rest thereon; and his eyes are upon their ways.
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 They are exalted; yet a little while, and they are gone; yea, they are brought low, they are taken out of the way as all other, and are cut off as the tops of the ears of corn.
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 And if it be not so now, who will prove me a liar, and make my speech nothing worth?
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
