< Job 13 >

1 Lo, mine eye hath seen all [this], mine ear hath heard and understood it.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 What ye know, [the same] do I know also: I am not inferior unto you.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Surely I would speak to the Almighty, and I desire to reason with God.
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 But ye are forgers of lies, ye are all physicians of no value.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 Oh that ye would altogether hold your peace! and it should be your wisdom.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Hear now my reasoning, and hearken to the pleadings of my lips.
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Will ye speak unrighteously for God, and talk deceitfully for him?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Will ye respect his person? will ye contend for God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Is it good that he should search you out? or as one deceiveth a man, will ye deceive him?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 He will surely reprove you, if ye do secretly respect persons.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Shall not his excellency make you afraid, and his dread fall upon you?
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Your memorable sayings [are] proverbs of ashes, your defences [are] defences of clay.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Hold your peace, let me alone, that I may speak, and let come on me what wilt.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Wherefore should I take my flesh in my teeth, and put my life in mine hand?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Though he slay me, yet will I wait for him: nevertheless I will maintain my ways before him.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 This also shall be my salvation; for a godless man shall not come before him.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Hear diligently my speech, and let my declaration be in your ears.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Behold now, I have ordered my cause; I know that I am righteous.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who is he that will contend with me? for now shall I hold my peace and give up the ghost.
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Only do not two things unto me, then will I not hide myself from thy face:
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Withdraw thine hand far from me; and let not thy terror make me afraid.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Then call thou, and I will answer; or let me speak, and answer thou me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 How many are mine iniquities and sins? make me to know my transgression and my sin.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Wherefore hidest thou thy face, and holdest me for thine enemy?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Wilt thou harass a driven leaf? and wilt thou pursue the dry stubble?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For thou writest bitter things against me, and makest me to inherit the iniquities of my youth:
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 Thou puttest my feet also in the stocks, and markest all my paths; thou drawest thee a line about the soles of my feet:
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 Though I am like a rotten thing that consumeth, like a garment that is moth-eaten.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

< Job 13 >