< Job 11 >
1 Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Should not the multitude of words be answered? and should a man full of talk be justified?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Should thy boastings make men hold their peace? and when thou mockest, shall no man make thee ashamed?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 For thou sayest, My doctrine is pure, and I am clean in thine eyes.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 But Oh that God would speak, and open his lips against thee;
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 And that he would shew thee the secrets of wisdom, that is manifold in effectual working! Know therefore that God exacteth of thee less than thine iniquity deserveth.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Canst thou by searching find out God? canst thou find out the Almighty unto perfection?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 It is high as heaven; what canst thou do? deeper than Sheol; what canst thou know? (Sheol )
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol )
9 The measure thereof is longer than the earth, and broader than the sea.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 If he pass through, and shut up, and call unto judgment, then who can hinder him?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For he knoweth vain men: he seeth iniquity also, even though he consider it not.
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 But vain man is void of understanding, yea, man is born as a wild ass’s colt.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 If thou set thine heart aright, and stretch out thine hands toward him;
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 If iniquity be in thine hand, put it far away, and let not unrighteousness dwell in thy tents;
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Surely then shalt thou lift up thy face without spot; yea, thou shalt be stedfast, and shalt not fear:
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 For thou shalt forget thy misery; thou shalt remember it as waters that are passed away:
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 And [thy] life shall be clearer than the noonday; though there be darkness, it shall be as the morning.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 And thou shalt be secure, because there is hope; yea, thou shalt search [about thee], and shalt take thy rest in safety.
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Also thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; yea, many shall make suit unto thee.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 But the eyes of the wicked shall fail, and they shall have no way to flee, and their hope shall be the giving up of the ghost.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.