James 1
1 James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are of the Dispersion, greeting.
Hilsen fra Jakob, han som er tjener for Gud og Herren Jesus Kristus. Til alle de jødiske troende som er spredd rundt om i mange land. Hilsen til dere alle!
2 Count it all joy, my brethren, when ye fall into manifold temptations;
Vær glade, kjære søsken, når dere må gå gjennom ulike slags vanskeligheter og prøvelser.
3 Knowing that the proof of your faith worketh patience.
Dere vet at dersom dere holder fast ved troen på Herren Jesus midt i alle prøvelsene, da lærer dere å bli utholdende.
4 And let patience have [its] perfect work, that ye may be perfect and entire, lacking in nothing.
Dersom dere fortsetter å holde ut, får dere til slutt en sterk og moden tro som gjør at dere kan møte hva som helst.
5 But if any of you lacketh wisdom, let him ask of God, who giveth to all liberally and upbraideth not; and it shall be given him.
Dersom noen ikke forstår hvordan han skal klare dette, må han be til Gud. Gud skal da gi ham forstand. Gud er villig til å gi visdom til alle. Han blir ikke sint om vi spør om hjelp.
6 But let him ask in faith, nothing doubting: for he that doubteth is like the surge of the sea driven by the wind and tossed.
Den som ber til Gud, må stole på at han svarer. Tvil ikke, for den som tviler på Gud, er som en løpsk bølge på havet som blir kastet hit og dit av vinden.
7 For let not that man think that he shall receive anything of the Lord;
Dersom du ikke stoler på Herren Gud, vil han heller ikke gi deg det du trenger.
8 a doubleminded man, unstable in all his ways.
Den som tviler på Gud, vil aldri bestemme seg for om han skal be til ham eller ikke. Han blir usikker i alle sine beslutninger.
9 But let the brother of low degree glory in his high estate:
Den troende som ikke har noen høy status her i verden, skal være stolt over sin høye status hos Gud.
10 and the rich, in that he is made low: because as the flower of the grass he shall pass away.
Den troende som er rik og har innflytelse her i verden, skal være stolt over at Gud har vist ham hvor lite dette er verdt. Den rike visner bort som en blomst på marken. Når solen går opp, svir den av gresset, og blomstene visner og mister skjønnheten. På samme måten vil den rike dø midt i alt sitt stress og prangende luksus.
11 For the sun ariseth with the scorching wind, and withereth the grass; and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his goings.
12 Blessed is the man that endureth temptation: for when he hath been approved, he shall receive the crown of life, which [the Lord] promised to them that love him.
Lykkelig er det menneske som holder ut når det blir satt på prøve. Den som holder fast ved troen på Herren Jesus til tross for alle prøvelsene, vil få evig liv som seierskrans. Det har Gud lovet alle som elsker ham.
13 Let no man say when he is tempted, I am tempted of God: for God cannot be tempted with evil, and he himself tempteth no man:
Dersom dere blir fristet til å gjøre det som er ondt, må dere huske på å ikke skylde på Gud. Gud blir aldri fristet til å gjøre det som er ondt, og selv vil han aldri friste noen.
14 but each man is tempted, when he is drawn away by his own lust, and enticed.
Nei, når et menneske blir fristet til å gjøre det som er ondt, er det naturens onde begjær som lokker og drar.
15 Then the lust, when it hath conceived, beareth sin: and the sin, when it is fullgrown, bringeth forth death.
Det onde begjæret er som et foster i oss som stadig vokser. Når det er ferdig utviklet, blir synden født. Synden vokser så i sin tur og føder død.
16 Be not deceived, my beloved brethren.
La dere ikke bedra, mine kjære søsken.
17 Every good gift and every perfect boon is from above, coming down from the Father of lights, with whom can be no variation, neither shadow that is cast by turning.
Gud gir oss bare gode gaver. Han har skapt alle himmelens lys og selv veksler han aldri mellom lys og mørke. Derfor gir han oss bare det som er fullkomment godt.
18 Of his own will he brought us forth by the word of truth, that we should be a kind of firstfruits of his creatures.
Han fødte oss til et nytt liv da vi tok imot det sanne budskapet om Jesus, helt i tråd med hans egen vilje. Vi ble høstet inn som de første troende blant alle generasjoner han har skapt.
19 Ye know [this], my beloved brethren. But let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath:
Glem aldri, mine kjære søsken, at dere bør være snare til å lytte, men sene til å prate og sene til å bli sinte.
20 for the wrath of man worketh not the righteousness of God.
Et menneske som er sint, har vanskelig for å følge Guds vilje.
21 Wherefore putting away all filthiness and overflowing of wickedness, receive with meekness the implanted word, which is able to save your souls.
Gjør dere derfor fri fra umoralen og ondskapen som finnes hos dere. Vær glade og takknemlige over det budskapet som Gud har sådd i hjertene. Det har kraft i seg til å frelse dere for evig.
22 But be ye doers of the word, and not hearers only, deluding your own selves.
Husk på å omsette budskapet til praktisk handling. Dersom noen tror at det holder bare med å kjenne budskapet teoretisk, tar han skammelig feil.
23 For if any one is a hearer of the word, and not a doer, he is like unto a man beholding his natural face in a mirror:
Den som kjenner til budskapet, men ikke følger det i praksis, ligner en mann som får øye på sitt ansikt i et speil.
24 for he beholdeth himself, and goeth away, and straightway forgetteth what manner of man he was.
Han tar en rask titt og går etterpå bort og glemmer hvordan han så ut.
25 But he that looketh into the perfect law, the [law] of liberty, and [so] continueth, being not a hearer that forgetteth, but a doer that worketh, this man shall be blessed in his doing.
Den som speiler seg selv i frihetens lov, i det budskapet som gjør oss helt fri fra synden, og ikke glemmer det han fikk se, han vil bli lykkelig når han omsetter budskapet til praktisk handling.
26 If any man thinketh himself to be religious, while he bridleth not his tongue but deceiveth his heart, this man’s religion is vain.
Den som påstår å være troende, men ikke kan kontrollere tungen og ordene sine, bedrar seg selv. Troen hans kommer ikke til å frelse ham.
27 Pure religion and undefiled before our God and Father is this, to visit the fatherless and widows in their affliction, [and] to keep himself unspotted from the world.
Den som derimot har en sann tro, viser omsorg mot foreldreløse barn, enker og andre som har det vanskelig. Han lar seg ikke påvirke av ondskapen i denne verden. En slik tro blir satt pris på av Gud, vår Far i himmelen. Han vil ikke sette fingeren på noe hos dem som har en slik tro.
