Isaiah 38
1 In those days was Hezekiah sick unto death. And Isaiah the prophet the son of Amoz came to him, and said unto him, Thus saith the LORD, Set thine house in order; for thou shalt die, and not live.
Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.
2 Then Hezekiah turned his face to the wall, and prayed unto the LORD,
Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren
3 and said, Remember now, O LORD, I beseech thee, how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.
4 Then came the word of the LORD to Isaiah, saying,
Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så:
5 Go, and say to Hezekiah, Thus saith the LORD, the God of David thy father, I have heard thy prayer, I have seen thy tears: behold, I will add unto thy days fifteen years.
Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder.
6 And I will deliver thee and this city out of the hand of the king of Assyria: and I will defend this city.
Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by.
7 And this shall he the sign unto thee from the LORD, that the LORD will do this thing that he hath spoken:
Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt:
8 behold, I will cause the shadow on the steps, which is gone down on the dial of Ahaz with the sun, to return backward ten steps. So the sun returned ten steps on the dial whereon it was gone down.
Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.
9 The writing of Hezekiah king of Judah, when he had been sick, and was recovered of his sickness.
En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:
10 I said, In the noontide of my days I shall go into the gates of the grave: I am deprived of the residue of my years. (Sheol h7585)
Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år. (Sheol h7585)
11 I said, I shall not see the LORD, [even] the LORD in the land of the living: I shall behold man no more with the inhabitants of the world.
Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille.
12 Mine age is removed, and is carried away from me as a shepherd’s tent: I have rolled up like a weaver my life; he will cut me off from the loom: from day even to night wilt thou make an end of me.
Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig.
13 I quieted [myself] until morning; as a lion, so he breaketh all my bones: from day even to night wilt thou make an end of me.
Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig.
14 Like a swallow [or] a crane, so did I chatter; I did mourn as a dove: mine eyes fail [with looking] upward; O LORD, I am oppressed, be thou my surety.
Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!
15 What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done it: I shall go softly all my years because of the bitterness of my soul.
Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte.
16 O Lord, by these things men live, and wholly therein is the life of my spirit: wherefore recover thou me, and make me to live.
Herre! Ved dem lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve!
17 Behold, [it was] for [my] peace [that] I had great bitterness: but thou hast in love to my soul delivered it from the pit of corruption; for thou hast cast all my sins behind thy back.
Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg.
18 For the grave cannot praise thee, death cannot celebrate thee: they that go down into the pit cannot hope for thy truth. (Sheol h7585)
For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet. (Sheol h7585)
19 The living, the living, he shall praise thee, as I do this day: the father to the children shall make known thy truth.
De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.
20 The LORD is [ready] to save me: therefore we will sing my songs to the stringed instruments all the days of our life in the house of the LORD.
Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.
21 Now Isaiah had said, Let them take a cake of figs, and lay it for a plaister upon the boil, and he shall recover.
Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen.
22 Hezekiah also had said, What is the sign that I shall go up to the house of the LORD?
Esekias sa: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus?
