Isaiah 26
1 In that day shall this song be sung in the land of Judah: We have a strong city; salvation will he appoint for walls and bulwarks.
På den dagen skal dei syngja denne songen i Judalandet: «Ein sterk by hev me. Frelsa set han til mur og vern.
2 Open ye the gates, that the righteous nation which keepeth truth may enter in.
Lat upp portarne, so der må få ganga inn eit rettferdigt folk, som varar truskap.
3 Thou wilt keep [him] in perfect peace, [whose] mind [is] stayed [on thee]: because he trusteth in thee.
Åt den som er hugfast, varar du stendig fred; for på deg lit han.
4 Trust ye in the LORD for ever: for in the LORD JEHOVAH is an everlasting rock.
Lit då på Herren allstødt! For Herren, Herren er eit æveleg berg.
5 For he hath brought down them that dwell on high, the lofty city: he layeth it low, he layeth it low even to the ground; he bringeth it even to the dust.
For han gjer deim ringe som hev fest bu i høgddom, støyter ned den grunnfeste byen, sturtar han til jordi, heilt ned i moldi.
6 The foot shall tread it down; even the feet of the poor, and the steps of the needy.
Føter trakka honom ned, føter av vesalmenn, fet av armingar.
7 The way of the just is uprightness: thou that art up right dost direct the path of the just.
Men vegen åt den rettferdige er jamn. Veg åt den rettferdige jamnar du.»
8 Yea, in the way of thy judgments, O LORD, have we waited for thee; to thy name and to thy memorial is the desire of our soul.
På dine domars veg ventar me deg, Herre. Namnet ditt og minnet ditt dreg vår sjæl.
9 With my soul have I desired thee in the night; yea, with my spirit within me will I seek thee early: for when thy judgments are in the earth, the inhabitants of the world learn righteousness.
Mi sjæl kjenner seg dregi til deg um natti; og åndi i meg leitar etter deg. For straks domarane dine råkar jordi, lærer jordbuarne rettferd.
10 Let favour be shewed to the wicked, yet will he not learn righteousness; in the land of uprightness will he deal wrongfully, and will not behold the majesty of the LORD.
Fær den gudlause nåde, so lærer han ikkje rettferd. Då gjer han urett i det rettvisaste landet, og Herrens høgd ser han ikkje.
11 LORD, thy hand is lifted up, yet they see not: but they shall see [thy] zeal for the people, and be ashamed; yea, fire shall devour thine adversaries.
Herre, høgt er handi di lyft, men dei ser det ikkje. Lat deim sjå brennhugen din for folket og skjemmast. Ja, eld øydde uvenerne dine!
12 LORD, thou wilt ordain peace for us: for thou hast also wrought all our works for us.
Herre, du skal hjelpa oss til fred. For alle verki våre hev du verka.
13 O LORD our God, other lords beside thee have had dominion over us; but by thee only will we make mention of thy name.
Herre, vår Gud! Andre herrar enn du hev rådt yver oss. Einast ved deg prisar me namnet ditt.
14 [They are] dead, they shall not live; [they are] deceased, they shall not rise: therefore hast thou visited and destroyed them, and made all their memory to perish.
Daude livnar ikkje, skuggar stend ikkje upp. Difor heimsøkjer og øydelegg du deim og gjer til inkjes minnet um deim.
15 Thou hast increased the nation, O LORD, thou hast increased the nation; thou art glorified: thou hast enlarged all the borders of the land.
Du auka folket, Herre! Du auka folket, og synte deg herleg. Du hev flytt alle grensesteinarne åt landet langt ut.
16 LORD, in trouble have they visited thee, they poured out a prayer [when] thy chastening was upon them.
Herre, i naudi leita dei etter deg. Dei sende upp stille bøner, då refsingi kom yver deim.
17 Like as a woman with child, that draweth near the time of her delivery, is in pain and crieth out in her pangs; so have we been before thee, O LORD.
Liksom ei kvinna som er med barn, vrid seg og skrik i riderne når ho skal føda, soleis gjekk det oss for din vreide skuld, Herre.
18 We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
Me var med barn, me hadde rider; då me fødde, var det vind. Berging har me ikkje til landet, og jordbuar vart ikkje fødde.
19 Thy dead shall live; my dead bodies shall arise. Awake and sing, ye that dwell in the dust: for thy dew is [as] the dew of herbs, and the earth shall cast forth the dead.
Dine daude skal verta livande, mine lik skal standa upp. Vakna og fegnast, de som bur i moldi. For ei ljossens dogg er di dogg; og jordi føder daudingar av seg.
20 Come, my people, enter thou into thy chambers, and shut thy doors about thee: hide thyself for a little moment, until the indignation be overpast.
Gakk då, mitt folk, inn i kovarne dine, og lat att dørerne etter deg! Gøym deg ein augneblink, til dess vreiden gjeng yver.
21 For, behold, the LORD cometh forth out of his place to punish the inhabitants of the earth for their iniquity: the earth also shall disclose her blood, and shall no more cover her slain.
For sjå, Herren gjeng ut frå bustaden sin og vil heimsøkja jordbuarne for deira misgjerder skuld, og jordi skal syna fram sitt utrende blod og ikkje meir dylja sine drepne.
