Genesis 4
1 And the man knew Eve his wife; and she conceived, and bare Cain, and said, I have gotten a man with [the help of] the LORD.
Og Adam budde saman med Eva, kona si, og ho vart med barn, og åtte Kain. Då sagde ho: «Ein son hev eg fenge av Herren!»
2 And again she bare his brother Abel. And Abel was a keeper of sheep, but Cain was a tiller of the ground.
Sidan åtte ho Abel, bror hans. Og Abel vart sauehyrding, og Kain var jorddyrkar.
3 And in process of time it came to pass, that Cain brought of the fruit of the ground an offering unto the LORD.
Og det hende, då det leid av ei tid, at Kain bar fram åt Herren ei gåva av grøda på marki.
4 And Abel, he also brought of the firstlings of his flock and of the fat thereof. And the LORD had respect unto Abel and to his offering:
Og Abel bar og fram ei gåva, og han gav av frumselambi or fenaden sin og feittet deira. Og Herren såg blidt til Abel og gåva hans,
5 but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
men ansa ikkje Kain og hans gåva. Då vart Kain brennande harm, og stirde nedfyre seg.
6 And the LORD said unto Cain, Why art thou wroth? and why is thy countenance fallen?
Og Herren sagde til Kain: «Kvi er du harm, og kvi stend du og stirer nedfyre deg?
7 If thou doest well, shalt thou not be accepted? and if thou doest not well, sin coucheth at the door: and unto thee shall be his desire, and thou shalt rule over him.
Hev du godt i tankar, kann du ikkje då lyfta upp augo? Og hev du ikkje godt i tankar, so ligg syndi framfyre døri og lurer. Ho trår etter deg, men du lyt halda henne i age.»
8 And Cain told Abel his brother. And it came to pass, when they were in the field, that Cain rose up against Abel his brother, and slew him.
Og Kain sagde det med Abel, bror sin. Og det gjekk so til, medan dei var utpå marki, at Kain rauk på Abel, bror sin, og slo honom i hel.
9 And the LORD said unto Cain, Where is Abel thy brother? And he said, I know not: am I my brother’s keeper?
Då sagde Herren til Kain: «Kvar er Abel, bror din?» Og han svara: «Eg veit ikkje. Skal eg gjæta bror min?»
10 And he said, What hast thou done? the voice of thy brother’s blood crieth unto me from the ground.
Då sagde han: «Kva hev du gjort! Høyr, blodet åt bror din ropar til meg frå jordi!
11 And now cursed art thou from the ground, which hath opened her mouth to receive thy brother’s blood from thy hand;
Og no skal du vera bannlyst frå den jordi som let upp munnen og tok imot blodet åt bror din av di hand.
12 when thou tillest the ground, it shall not henceforth yield unto thee her strength; a fugitive and a wanderer shalt thou be in the earth.
Når du dyrkar marki, skal ho ikkje meir gjeva deg sin avle. Heimlaus og fredlaus skal du vera på jordi.»
13 And Cain said unto the LORD, My punishment is greater than I can bear.
Då sagde Kain til Herren: «Skuldi mi er større enn eg kann bera.
14 Behold, thou hast driven me out this day from the face of the ground; and from thy face shall I be hid; and I shall be a fugitive and a wanderer in the earth; and it shall come to pass, that whosoever findeth me shall slay me.
Sjå, du driv meg i dag ut or landet, og eg lyt løyna meg for dine augo og vera heimlaus og fredlaus på jordi, og kven som finn meg, kjem til å slå meg i hel.»
15 And the LORD said unto him, Therefore whosoever slayeth Cain, vengeance shall be taken on him sevenfold. And the LORD appointed a sign for Cain, lest any finding him should smite him.
Då sagde Herren til honom: «Nei! for drep nokon Kain, so skal det hemnast sju gonger.» Og Herren gav Kain eit merke, so dei ikkje skulde slå honom i hel, kven som fann honom.
16 And Cain went out from the presence of the LORD, and dwelt in the land of Nod, on the east of Eden.
So hadde Kain seg utor Herrens augo, og busette seg i eit land som heiter Nod, austanfor Eden.
17 And Cain knew his wife; and she conceived, and bare Enoch: and he builded a city, and called the name of the city, after the name of his son, Enoch.
Og Kain budde saman med kona si, og ho vart med barn, og åtte Hanok. Sidan tok han seg til å byggja ein by, og kalla byen Hanok, etter son sin.
18 And unto Enoch was born Irad: and Irad begat Mehujael: and Mehujael begat Methushael: and Methushael begat Lamech.
Og Hanok vart far til Irad; og Irad fekk sonen Mehujael, og Mehujael fekk sonen Metusael, og Metusael fekk sonen Lamek.
19 And Lamech took unto him two wives: the name of the one was Adah, and the name of the other Zillah.
Og Lamek tok seg tvo konor. Den eine heitte Ada, og den andre heitte Silla.
20 And Adah bare Jabal: he was the father of such as dwell in tents and [have] cattle.
Og Ada åtte sonen Jabal. Frå honom er dei ætta dei som bur i tjeldbuder og held buskap.
21 And his brother’s name was Jubal: he was the father of all such as handle the harp and pipe.
Og bror hans heitte Jubal. Frå honom er dei ætta all dei som spelar på harpa og fløyta.
22 And Zillah, she also bare Tubal-cain, the forger of every cutting instrument of brass and iron: and the sister of Tubal-cain was Naamah.
Og Silla åtte og ein son. Han vart kalla Tubalkain; og han smidde alle slag bitjarn, både av jarn og av kopar. Og syster åt Tubalkain heitte Na’ama.
23 And Lamech said unto his wives: Adah and Zillah, hear my voice; Ye wives of Lamech, hearken unto my speech: For I have slain a man for wounding me, And a young man for bruising me:
Og Lamek kvad til konorne sine: «Ada og Silla, høyr mine ord, Lameks konor, lyd på mi røyst! Ein mann drep eg for kvart sår, og ein svein for kvar skråma eg fær.
24 If Cain shall be avenged sevenfold, Truly Lamech seventy and sevenfold.
For Kain skal sju gonger hemnast, men Lamek sju-ti og sju.»
25 And Adam knew his wife again; and she bare a son, and called his name Seth: For, [said she], God hath appointed me another seed instead of Abel; for Cain slew him.
Og Adam budde med kona si som han fyrr hadde gjort, og ho åtte ein son, og kalla honom Set. «For Gud hev sett meg ein annan son i staden hans Abel, » sagde ho, «for di Kain slo honom i hel.»
26 And to Seth, to him also there was born a son; and he called his name Enosh: then began men to call upon the name of the LORD.
Og Set fekk og ein son, og kalla honom Enos. Då tok dei til å kalla på Herren.
