< Ezekiel 11 >
1 Moreover the spirit lifted me up, and brought me unto the east gate of the LORD’S house, which looketh eastward: and behold, at the door of the gate five and twenty men; and I saw in the midst of them Jaazaniah the son of Azzur, and Pelatiah the son of Benaiah, princes of the people.
Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.
2 And he said unto me, Son of man, these are the men that devise iniquity, and that give wicked counsel in this city.
Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,
3 which say, [The time] is not near to build houses: this [city] is the caldron, and we be the flesh.
de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus; den er gryten, og vi er kjøttet.
4 Therefore prophesy against them, prophesy, O son of man.
Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!
5 And the spirit of the LORD fell upon me, and he said unto me, Speak, Thus saith the LORD: Thus have ye said, O house of Israel; for I know the things that come into your mind.
Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.
6 Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.
7 Therefore thus saith the Lord GOD: Your slain whom ye have laid in the midst of it, they are the flesh, and this [city] is the caldron: but ye shall be brought forth out of the midst of it.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.
8 Ye have feared the sword; and I will bring the sword upon you, saith the Lord GOD.
I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.
9 And I will bring you forth out of the midst thereof, and deliver you into the hands of strangers, and will execute judgments among you.
Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.
10 Ye shall fall by the sword; I will judge you in the border of Israel; and ye shall know that I am the LORD.
For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.
11 This [city] shall not be your caldron, neither shall ye be the flesh in the midst thereof; I will judge you in the border of Israel;
Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.
12 and ye shall know that I am the LORD: for ye have not walked in my statutes, neither have ye executed my judgments, but have done after the ordinances of the nations that are round about you.
Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.
13 And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?
14 And the word of the LORD came unto me, saying,
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
15 Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD; unto us is this land given for a possession:
Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom.
16 Therefore say, Thus saith the Lord GOD: Whereas I have removed them far off among the nations, and whereas I have scattered them among the countries, yet will I be to them a sanctuary for a little while in the countries where they are come.
Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til.
17 Therefore say, Thus saith the Lord GOD: I will gather you from the peoples, and assemble you out of the countries where ye have been scattered, and I will give you the land of Israel.
Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.
18 And they shall come thither, and they shall take away all the detestable things thereof and all the abominations thereof from thence.
Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.
19 And I will give them one heart, and I will put a new spirit within you; and I will take the stony heart out of their flesh, and will give them an heart of flesh:
Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,
20 that they may walk in my statutes, and keep mine ordinances, and do them: and they shall be my people, and I will be their God.
så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
21 But as for them whose heart walketh after the heart of their detestable things and their abominations, I will bring their way upon their own heads, saith the Lord GOD.
Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.
22 Then did the cherubim lift up their wings, and the wheels were beside them; and the glory of the God of Israel was over them above.
Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.
23 And the glory of the LORD went up from the midst of the city, and stood upon the mountain which is on the east side of the city.
Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.
24 And the spirit lifted me up, and brought me in the vision by the spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.
25 Then I spake unto them of the captivity all the things that the LORD had shewed me.
Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.