Deuteronomy 10

1 At that time the LORD said unto me, Hew thee two tables of stone like unto the first, and come up unto me into the mount, and make thee an ark of wood.

Då var det Herren sagde til meg: «Hogg til tvo steintavlor like eins som dei fyrste, og gjer deg ei trekista, og kom upp på fjellet til meg,

2 And I will write on the tables the words that were on the first tables which thou brakest, and thou shalt put them in the ark.

so skal eg skriva dei same ordi på dei tavlorne som på dei fyrste, dei du slo sund, og du skal leggja deim ned i kista.»

3 So I made an ark of acacia wood, and hewed two tables of stone like unto the first, and went up into the mount, having the two tables in mine hand.

Då gjorde eg ei kista av akazietre, og hogg til tvo steintavlor like eins som dei fyrste, og gjekk upp på fjellet med båe tavlorne i handi,

4 And he wrote on the tables, according to the first writing, the ten commandments, which the LORD spake unto you in the mount out of the midst of the fire in the day of the assembly: and the LORD gave them unto me.

og Herren skreiv på deim det same som han hadde skrive fyrre gongen: dei ti bodordi som han hadde tala til dykk på fjellet midt utor elden, samkomedagen, og han gav deim til meg.

5 And I turned and came down from the mount, and put the tables in the ark which I had made; and there they be, as the LORD commanded me.

So snudde eg meg, og gjekk ned av fjellet, og lagde tavlorne i den kista eg hadde gjort, og der vart dei liggjande, soleis som Herren hadde sagt.

6 (And the children of Israel journeyed from Beeroth Bene-jaakan to Moserah: there Aaron died, and there he was buried; and Eleazar his son ministered in the priest’s office in his stead.

Sidan tok Israels-sønerne ut frå Bene-Ja’akan-brunnarne, og kom til Mosera; der døydde Aron, og der vart han gravlagd, og Eleazar, son hans, vart prest etter honom.

7 From thence they journeyed unto Gudgodah; and from Gudgodah to Jotbathah, a land of brooks of water.

Derifrå for dei til Gudgoda, og frå Gudgoda til Jotbata, eit land med mange bekkjer.

8 At that time the LORD separated the tribe of Levi, to bear the ark of the covenant of the LORD, to stand before the LORD to minister unto him, and to bless in his name, unto this day.

I den tidi skilde Herren ut Levi-ætti so dei skulde bera sambandskista åt Herren, og standa framfor Herrens andlit og tena honom, og lysa velsigning i hans namn, og so hev dei gjort til denne dag.

9 Wherefore Levi hath no portion nor inheritance with his brethren; the LORD is his inheritance, according as the LORD thy God spake unto him.)

Difor fekk ikkje Levi nokon arvlut tilliks med brørne sine; Herren skal vera hans arv, soleis som han sjølv hev sagt med honom.

10 And I stayed in the mount, as at the first time, forty days and forty nights: and the LORD hearkened unto me that time also; the LORD would not destroy thee.

«So var eg då på fjellet i fyrti jamdøger, liksom fyrre venda, og Herren høyrde bøni mi den gongen og; han vilde ikkje tyna deg.

11 And the LORD said unto me, Arise, take thy journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.

So sagde Herren til meg: «Tak i vegen, og før folket lenger fram, so dei kann koma til det landet eg hev lova federne deira å gjeva deim!»»

12 And now, Israel, what doth the LORD thy God require of thee, but to fear the LORD thy God, to walk in all his ways, and to love him, and to serve the LORD thy God with all thy heart and with all thy soul,

Og no, Israel, kva er det Herren, din Gud, krev av deg, anna enn det at du skal ottast Herren, din Gud, og allstødt ganga på hans vegar, og elska og tena honom av heile ditt hjarta og heile din hug,

13 to keep the commandments of the LORD, and his statutes, which I command thee this day for thy good?

og halda bodi og loverne hans, som eg ber fram for deg no, so det kann ganga deg vel!

14 Behold, unto the LORD thy God belongeth the heaven, and the heaven of heavens, the earth, with all that therein is.

Sjå, himmelen og alle himlar i himmelen, jordi og alt det som på henne er, høyrer Herren, din Gud, til.

15 Only the LORD had a delight in thy fathers to love them, and he chose their seed after them, even you above all peoples, as at this day.

Men endå var det berre federne dine han lagde hug til og elska, og sidan kåra han ut dykk, ætti deira, framum alle andre folkeslag, soleis som me ser det i dag.

16 Circumcise therefore the foreskin of your heart, and be no more stiffnecked.

So bøyg då den stride hugen dykkar, og ver ikkje lenger so hardnakka!

17 For the LORD your God, he is God of gods, and Lord of lords, the great God, the mighty, and the terrible, which regardeth not persons, nor taketh reward.

For Herren, dykkar Gud, han er Gud yver alle gudar og Herre yver alle herrar, den store, velduge, agelege Gud! Han gjer ikkje mannemun, og tek ikkje mutor;

18 He doth execute the judgment of the fatherless and widow, and loveth the stranger, in giving him food and raiment.

han hjelper den farlause og enkja til retten sin, og syter for dei framande so dei fær mat og klæde.

19 Love ye therefore the stranger: for ye were strangers in the land of Egypt.

Difor skal de og vera gode med dei framande; de var sjølve framande i Egyptarlandet.

20 Thou shalt fear the LORD thy God; him shalt thou serve; and to him shalt thou cleave, and by his name shalt thou swear.

Herren, din Gud, skal du ottast; honom skal du tena, og honom skal du halda deg til, og ved hans namn skal du sverja.

21 He is thy praise, and he is thy God, that hath done for thee these great and terrible things, which thine eyes have seen.

Han skal vera det gildaste du veit; han er din Gud som for di skuld hev gjort alt dette store og agelege som du hev set for augo dine.

22 Thy fathers went down into Egypt with threescore and ten persons; and now the LORD thy God hath made thee as the stars of heaven for multitude.

Sytti i talet for federne dine ned til Egyptarland, men no hev Herren, din Gud, auka dykk so de er mange som stjernorne på himmelen.