1 Corinthians 11
1 Be ye imitators of me, even as I also am of Christ.
Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere.
2 Now I praise you that ye remember me in all things, and hold fast the traditions, even as I delivered them to you.
3 But I would have you know, that the head of every man is Christ; and the head of the woman is the man; and the head of Christ is God.
Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres, er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus.
4 Every man praying or prophesying, having his head covered, dishonoureth his head.
Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud.
5 But every woman praying or prophesying with her head unveiled dishonoureth her head: for it is one and the same thing as if she were shaven.
En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud.
6 For if a woman is not veiled, let her also be shorn: but if it is a shame to a woman to be shorn or shaven, let her be veiled.
Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet.
7 For a man indeed ought not to have his head veiled, forasmuch as he is the image and glory of God: but the woman is the glory of the man.
Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet.
8 For the man is not of the woman; but the woman of the man:
Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen.
9 for neither was the man created for the woman; but the woman for the man:
Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.
10 for this cause ought the woman to have [a sign of] authority on her head, because of the angels.
Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.
11 Howbeit neither is the woman without the man, nor the man without the woman, in the Lord.
Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene.
12 For as the woman is of the man, so is the man also by the woman; but all things are of God.
For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.
13 Judge ye in yourselves: is it seemly that a woman pray unto God unveiled?
Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet?
14 Doth not even nature itself teach you, that, if a man have long hair, it is a dishonour to him?
Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut.
15 But if a woman have long hair, it is a glory to her: for her hair is given her for a covering.
16 But if any man seemeth to be contentious, we have no such custom, neither the churches of God.
Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.
17 But in giving you this charge, I praise you not, that ye come together not for the better but for the worse.
Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet.
18 For first of all, when ye come together in the church, I hear that divisions exist among you; and I partly believe it.
Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant.
19 For there must be also heresies among you, that they which are approved may be made manifest among you.
Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen.
20 When therefore ye assemble yourselves together, it is not possible to eat the Lord’s supper:
Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død.
21 for in your eating each one taketh before [other] his own supper; and one is hungry, and another is drunken.
Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset.
22 What? have ye not houses to eat and to drink in? or despise ye the church of God, and put them to shame that have not? What shall I say to you? shall I praise you in this? I praise you not.
Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!
23 For I received of the Lord that which also I delivered unto you, how that the Lord Jesus in the night in which he was betrayed took bread;
La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød.
24 and when he had given thanks, he brake it, and said, This is my body, which is for you: this do in remembrance of me.
Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa:”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.”
25 In like manner also the cup, after supper, saying, This cup is the new covenant in my blood: this do, as oft as ye drink [it], in remembrance of me.
Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”
26 For as often as ye eat this bread, and drink the cup, ye proclaim the Lord’s death till he come.
Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen.
27 Wherefore whosoever shall eat the bread or drink the cup of the Lord unworthily, shall be guilty of the body and the blood of the Lord.
Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss.
28 But let a man prove himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup.
Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv.
29 For he that eateth and drinketh, eateth and drinketh judgment unto himself, if he discern not the body.
For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp, da blir dere straffet av Gud.
30 For this cause many among you are weak and sickly, and not a few sleep.
Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde.
31 But if we discerned ourselves, we should not be judged.
Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten.
32 But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world.
Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.
33 Wherefore, my brethren, when ye come together to eat, wait one for another.
Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken.
34 If any man is hungry, let him eat at home; that your coming together be not unto judgment. And the rest will I set in order whensoever I come.
Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.
