1 Chronicles 12
1 Now these are they that came to David to Ziklag, while he yet kept himself close because of Saul the son of Kish: and they were among the mighty men, his helpers in war.
Og dette er dei som kom til David i Siklag, medan han endå heldt seg undan Saul Kisson; dei var av dei kjemporne som hjelpte han i striden.
2 They were armed with bows, and could use both the right hand and the left in slinging stones and in shooting arrows from the bow; they were of Saul’s brethren of Benjamin.
Dei var væpna med boge og føre til å slyngja stein og skjota piler frå bogen, både med høgre og vinstre handi. Av ættefrendarne hans Saul, av Benjamins-folket, var desse:
3 The chief was Ahiezer, then Joash, the sons of Shemaah the Gibeathite; and Jeziel, and Pelet, the sons of Azmaveth; and Beracah, and Jehu the Anathothite;
Ahiezer, den hævaste, og Joas, søner åt Sema’a frå Gibea, Jezuel og Pelet, sønerne åt Azmavet, og Beraka, og Jehu frå Anatot,
4 and Ishmaiah the Gibeonite, a mighty man among the thirty and over the thirty; and Jeremiah, and Jahaziel, and Johanan, and Jozabad the Gederathite;
Jismaja frå Gibeon, ein av dei tretti kjemporne og hovding for dei tretti, Jirmeja og Jahaziel og Johanan og Josabad frå Gedera,
5 Eluzai, and Jerimoth, and Bealiah, and Shemariah, and Shephatiah the Haruphite;
Eluzai og Jerimot og Bealja og Semarja og Sefatja frå Harif,
6 Elkanah, and Isshiah, and Azarel, and Joezer, and Jashobeam, the Korahites;
Elkana og Jissa og Azarel og Joezer og Jasobam, korahitarne,
7 and Joelah, and Zebadiah, the sons of Jeroham of Gedor.
Joela og Zebadja, søner til Jeroham, frå Gedor.
8 And of the Gadites there separated themselves unto David to the hold in the wilderness, mighty men of valour, men trained for war, that could handle shield and spear; whose faces were like the faces of lions, and they were as swift as the roes upon the mountains;
Og av gaditarne var det nokre som fall ifrå og gav seg med David i fjellborgi i øydemarki; det var djerve menner, herføre stridsmenner, væpna med skjold og spjot. Dei hadde ei uppsyn som løvor, og var rappe som gasellor på fjellet.
9 Ezer the chief, Obadiah the second, Eliab the third;
Ezer var den hævaste; Obadja var den andre, Eliab den tridje,
10 Mishmannah the fourth; Jeremiah the fifth;
Mismanna den fjorde, Jirmeja den femte,
11 Attai the sixth, Eliel the seventh;
Attai den sette, Eliel den sjuande,
12 Johanan the eighth, Elzabad the ninth;
Johanan den åttande, Elzabad den niande,
13 Jeremiah the tenth, Machbannai the eleventh.
Jirmeja den tiande, Makbannai den ellevte.
14 These of the sons of Gad were captains of the host: he that was least was equal to an hundred, and the greatest to a thousand.
Desse var av Gads-sønerne og av dei hævaste i heren; den ringaste av deim var like god åleine som hundrad mann, og den gjævaste jamngod med tusund.
15 These are they that went over Jordan in the first month, when it had overflown all its banks; and they put to flight all them of the valleys, both toward the east, and toward the west.
Det var dei som gjekk yver Jordan den fyrste månaden då elvi gjekk yver breidderne, og som jaga av alle dalbuarne mot aust og mot vest.
16 And there came of the children of Benjamin and Judah to the hold unto David.
Av Benjamins- og Juda-sønerne kom det nokre menner til David alt til fjellborgi.
17 And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
Då gjekk David ut imot deim, og tok til ords og sagde til dei: «I fall de er meinte på fred og vil hjelpa meg, so er hugen min reidug til semja med dykk. Men kjem de og vil gjeva meg yver til fiendarne mine, endå det ingen urett er i mine hender, då sjå fedreguden vår på det og refse det!»
18 Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Men anden greip Amasai, den hævaste av dei tretti, og han sagde: «Deg, David, høyrer me til, og i lag med deg, Isaisonen, vil me standa. Fred, fred vere med deg, og fred vere med hjelpesmennerne dine! For din Gud hev hjelpt deg.» Då tok David imot deim og sette deim til hovdingar yver herflokken.
19 Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle, but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Av Manasse var det og nokre som gav seg med David då han drog ut i lag med filistarane til strid mot Saul, endå han sidan ikkje fekk hjelpa deim; for då filisterhovdingarne hadde halde samråd, sende dei honom burt, med di dei sagde: «Det stend um hovudet for oss um han gjeng yver til Saul, herren sin.»
20 As he went to Ziklag, there fell to him of Manasseh, Adnah, and Jozabad, and Jediael, and Michael, and Jozabad, and Elihu, and Zillethai, captains of thousands that were of Manasseh.
Då han so for til Siklag, gav desse av Manasse seg med honom: det var Adna, Jozabad, Jediael, Mikael, Jozabad, Elihu og Silletai, hovdingar for dei herflokkarne som høyrde til Manasse.
21 And they helped David against the band of rovers: for they were all mighty men of valour, and were captains in the host.
Desse hjelpte David mot røvarflokkarne; for dei var djerve hermenner alle saman, og dei vart hovudsmenner i heren.
22 For from day to day there came to David to help him, until it was a great host, like the host of God.
For det kom dagstødt folk til David som vilde hjelpa honom, so herlægret hans til slutt vart ovleg stort, som eit Guds herlæger.
23 And these are the numbers of the heads of them that were armed for war, which came to David to Hebron, to turn the kingdom of Saul to him, according to the word of the LORD.
Dette er talet på dei stridsbudde hermennerne som kom til David i Hebron og vilde gjeve honom Sauls kongedøme i hende etter Herrens bod:
24 The children of Judah that bare shield and spear were six thousand and eight hundred, armed for war.
Juda-sønerne som bar skjold og spjot, seks tusund og åtte hundrad herbudde menner;
25 Of the children of Simeon, mighty men of valour for the war, seven thousand and one hundred.
Simeons-sønerne, stridsføre hermenner, sju tusund og eit hundrad;
26 Of the children of Levi four thousand and six hundred.
av Levi-sønerne fire tusund og seks hundrad;
27 And Jehoiada was the leader of [the house of] Aaron, and with him were three thousand and seven hundred;
og dertil Jojada, hovdingen for Arons-ætti, og tri tusund og sju hundrad mann med honom,
28 and Zadok, a young man mighty of valour, and of his father’s house twenty and two captains.
og Sadok, ein våpndjerv ungdom, og ætti hans, tvo og tjuge hovdingar;
29 And of the children of Benjamin, the brethren of Saul, three thousand: for hitherto the greatest part of them had kept their allegiance to the house of Saul.
av Benjamins-sønerne, ættefrendarne hans Saul, tri tusund; for mengdi av deim heldt seg endå trutt til Sauls hus i den tidi;
30 And of the children of Ephraim twenty thousand and eight hundred, mighty men of valour, famous men in their fathers’ houses.
av Efraims-sønerne tjuge tusund og åtte hundrad herføre stridsmenner, namngjetne menner i ætterne sine;
31 And of the half tribe of Manasseh eighteen thousand, which were expressed by name, to come and make David king.
av eine helvti av Manasse-ætti attan tusund, som var nemde med namn og kom og skulde gjera David til konge;
32 And of the children of Issachar, men that had understanding of the times, to know what Israel ought to do; the heads of them were two hundred; and all their brethren were at their commandment.
av Issakars-sønerne slike menner som hadde skyn på tidartekni, og visste kva Israel burde gjera; det var tvo hundrad hovdingar, og dertil alle ættefrendarne deira, som dei hadde styringi yver;
33 Of Zebulun, such as were able to go out in the host, that could set the battle in array, with all manner of instruments of war, fifty thousand; and that could order [the battle array, and were] not of double heart.
av Sebulon femti tusund stridsføre menner, herbudde med alle slag våpn; dei flokka seg samheldige;
34 And of Naphtali a thousand captains, and with them with shield and spear thirty and seven thousand.
av Naftali eit tusund hovdingar, og med deim sju og tretti tusund mann som var væpna med skjold og spjot;
35 And of the Danites that could set the battle in array, twenty and eight thousand and six hundred.
av danitarne åtte og tjuge tusund og seks hundrad herbudde menner;
36 And of Asher, such as were able to go out in the host, that could set the battle in array, forty thousand.
av Asser stridsføre og herbudde menner, fyrti tusund;
37 And on the other side of Jordan, of the Reubenites, and the Gadites, and of the half tribe of Manasseh, with all manner of instruments of war for the battle, an hundred and twenty thousand.
og frå hi sida åt Jordan, av rubenitarne, gaditarne og andre helvti av Manasse-ætti, eit hundrad og tjuge tusund mann med alle slag våpn som er bruklege i strid.
38 All these, being men of war, that could order the battle array, came with a perfect heart to Hebron, to make David king over all Israel: and all the rest also of Israel were of one heart to make David king.
Alle desse hermennerne skipa seg i fylking og kom med hjartans godhug for David til Hebron og vilde gjera honom til konge yver heile Israel. Men alle hine av Israel var og sameinte i å gjera David til konge.
39 And they were there with David three days, eating and drinking: for their brethren had made preparation for them.
Og dei var der hjå David i tri dagar og åt og drakk; for brørne deira hadde laga til åt deim.
40 Moreover they that were nigh unto them, [even] as far as Issachar and Zebulun and Naphtali, brought bread on asses, and on camels, and on mules, and on oxen, victual of meal, cakes of figs, and clusters of raisins, and wine, and oil, and oxen, and sheep in abundance: for there was joy in Israel:
Dei som budde nær ved, alt upp til Issakar, Sebulon og Naftali, førde og nøgdi med føda til deim, på asen, kamelar, muldyr og uksar; grjonmat, fikekakor, rosinkakor, vin og olje, bufe og sauer; for det var gleda i Israel.
