John 8
1 except Jesus, who went to the Mount of Olives.
Jesus gjekk til Oljeberget.
2 But he went again into the Temple Courts early in the morning, and all the people came to him; and he sat down and taught them.
Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim.
3 Presently, however, the Teachers of the Law and the Pharisees brought a woman who had been caught in adultery, and placed her in the middle of the Court,
Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom
4 and said to Jesus, “Teacher, this woman was found in the act of adultery.
og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor.
5 Now Moses, in the Law, commanded us to stone such women to death; what do you say?”
Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?»
6 They said this to test him, in order to have a charge to bring against him. But Jesus stooped down, and wrote on the ground with his finger.
Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki.
7 However, as they continued asking him, he raised himself, and said, “Let the person among you who has never done wrong throw the first stone at her.”
Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!»
8 And again he stooped down, and wrote on the ground.
So lutte han seg ned att, og skreiv på marki.
9 When they heard that, they went out one by one, beginning with the eldest; and Jesus was left alone with the woman in the middle of the Court.
Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der.
10 Raising himself, Jesus said to her, “Woman, where are they? Did no one condemn you?”
Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?»
11 “No one, Sir,” she answered. “Neither do I condemn you,” said Jesus “go, and do not sin again.”
«Ingen, Herre, » svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller, » sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!»
12 Jesus again addressed the people. “I am the light of the world,” he said. “The person who follows me will not walk in darkness, but will have the light of life.”
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.»
13 “You are bearing testimony to yourself!” exclaimed the Pharisees, “your testimony is not trustworthy.”
Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.»
14 “Even if I bear testimony to myself,” answered Jesus, “my testimony is trustworthy; for I know where I came from, and where I am going; but you do not know where I come from, nor where I am going.
Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av.
15 You judge by appearances; I judge no one.
De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen;
16 Yet, even if I were to judge, my judgment would be trustworthy; because I am not alone, but the Father who sent me is with me.
men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman.
17 Why, in your own Law it is said that the testimony of two persons is trustworthy.
Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter.
18 I, who bear testimony to myself, am one, and the Father who sent me also bears testimony to me.”
Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.»
19 “Where is your father, then?” they asked. “You know neither me nor my Father,” replied Jesus. “If you had known me, you would have also known my Father.”
«Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.»
20 These statements Jesus made in the Treasury, while teaching in the Temple Courts. Yet no one arrested him, for his time had not then come.
Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi.
21 Jesus again spoke to the people. “I am going away,” he said, “and you will look for me, but you will die in your sin; you cannot come where I am going.”
Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.»
22 “Is he going to kill himself,” the people exclaimed, “that he says – ‘You cannot go where I am going’?”
«Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»»
23 “You,” added Jesus, “are from below, I am from above; you are of this present world, I am not;
Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi;
24 and so I told you that you would die in your sins, for, unless you believe that I am what I am, you will die in your sins.”
difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.»
25 “Who are you?” they asked. “Why ask exactly what I have been telling you?” said Jesus.
«Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus.
26 “I have still much that concerns you to speak of and to pass judgment on; yet he who sent me may be trusted, and I speak to the world only of the things which I have heard from him.”
«Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.»
27 They did not understand that he meant the Father.
Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um.
28 So Jesus added, “When you have lifted up the Son of Man, then you will understand that I am what I am, and that I do nothing of myself, but that I say just what the Father has taught me.
Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det.
29 Moreover, he who sent me is with me; he has not left me alone; for I always do what pleases him.”
Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.»
30 While he was speaking in this way, many came to believe in him.
Då han tala so, trudde mange på honom.
31 So Jesus went on to say to those who had believed him, “If you remain constant to my message, you are truly my disciples;
So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine,
32 and you will find out the truth, and the truth will set you free.”
og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.»
33 “We are descendants of Abraham,” was their answer, “and have never yet been in slavery to anyone. What do you mean by saying ‘you will be set free’?”
«Me er Abrahams ætt, » lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»»
34 “In truth I tell you,” replied Jesus, “everyone who sins is a slave to sin.
Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi.
Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. (aiōn g165)
36 If, then, the Son sets you free, you will be free indeed!
Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie.
37 I know that you are descendants of Abraham; yet you are seeking to put me to death, because my message finds no place in your hearts.
Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk.
38 I tell you what I have myself seen in the presence of my Father; and you, in the same way, do what you have learned from your father.”
Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.»
39 “Our father is Abraham,” was their answer. “If you are Abraham’s children,” replied Jesus, “do what Abraham did.
«Vår far er Abraham, » svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde;
40 But, as it is, you are seeking to put me to death – a man who has told you the truth as he heard it from God. Abraham did not act in that way.
men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham.
41 You are doing what your own father does.” “We are not bastards,” they said, “we have one Father – God himself.”
De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor, » sagde dei; «me hev ein far, Gud!»
42 “If God were your Father,” Jesus replied, “you would have loved me, for I came out from God, and now am here; and I have not come of myself, but he sent me as his messenger.
Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg.
43 How is it that you do not understand what I say? It is because you cannot bear to listen to my message.
«Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine!
44 As for you, you are children of your father the devil, and you are determined to do what your father loves to do. He was a murderer from the first, and did not stand by the truth, because there is no truth in him. Whenever he lies, he does what is natural to him; because he is a liar, and the father of lying.
De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni.
45 But, as for me, it is because I speak the truth to you that you do not believe me.
Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje.
46 Which of you can convict me of sin? Why then don’t you believe me, if I am speaking truth?
Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje?
47 The person who comes from God listens to God’s teaching; the reason why you do not listen is because you do not come from God.”
Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.»
48 “Aren’t we right, after all,” replied the people, “in saying that you are a Samaritan, and are possessed by a demon?”
Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?»
49 “I am not possessed by a demon,” Jesus answered, “but I am honoring my Father; and yet you dishonor me.
Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg.
50 Not that I am seeking honor for myself; there is one who is seeking my honor, and he decides.
Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» (aiōn g165)
52 “Now we are sure that you are possessed by a demon,” the people replied. “Abraham died, and so did the prophets; and yet you say ‘If anyone lays my message to heart, they will never know death.’ (aiōn g165)
«No veit me at du er forgjord, » sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» (aiōn g165)
53 Are you greater than our ancestor Abraham, who died? And the prophets died too. Whom do you make yourself out to be?”
Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?»
54 “If I do honor to myself,” answered Jesus, “such honor counts for nothing. It is my Father who does me honor – and you say that he is your God;
Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud,
55 and yet you have not learned to know him; but I know him; and, if I were to say that I do not know him, I should be a liar like you; but I do know him, and I lay his message to heart.
men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord.
56 Your ancestor Abraham rejoiced that he would see my day; and he did see it, and was glad.”
Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.»
57 “You are not fifty years old yet,” the people exclaimed, “and have you seen Abraham?”
«Du er endå ikkje femti år, » sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!»
58 “In truth I tell you,” replied Jesus, “before Abraham existed I was.”
Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.»
59 At this they took up stones to throw at him; but Jesus hid himself, and left the Temple Courts.
Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet.
