John 1
1 In the beginning the Word was; and the Word was with God; and the Word was God.
I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
2 He was in the beginning with God;
Han var i upphavet hjå Gud.
3 through him all things came into being, and nothing came into being apart from him.
All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
4 That which came into being in him was life; and the life was the light of humanity;
I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
5 and the light shines in the darkness, and the darkness never overpowered it.
Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
6 There appeared a man sent from God, whose name was John;
Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
7 he came as a witness – to bear witness to the light so that through him everyone might believe.
Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
8 He was not the light, but he came to bear witness to the light.
Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
9 That was the true light which enlightens everyone coming into the world.
Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
10 He was in the world; and through him the world came into being – yet the world did not know him.
Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
11 He came to his own – yet his own did not receive him.
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
12 But to all who did receive him he gave power to become children of God – to those who believe in his name.
Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
13 For not to natural conception, nor to human instincts, nor to human will did they owe the new life, but to God.
som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word became human, and lived among us, (We saw his glory – the glory of the Only Son sent from the Father), full of love and truth.
Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
15 (John bears witness to him; he cried aloud – for it was he who spoke – “He who is coming after me is now before me, for he was ever first”);
Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
16 out of his fullness we have all received gift after gift of love;
Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
17 for the Law was given through Moses, love and truth came through Jesus Christ.
for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
18 No one has ever yet seen God; God the only Son, who is ever with the Father – he has revealed him.
Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
19 When the religious authorities in Jerusalem sent some Priests and Levites to ask John – “Who are you?”,
So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
20 he told them clearly and simply, “I am not the Christ.”
Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
21 “What then?” they asked. “Are you Elijah?” “No,” he said, “I am not.” “Are you ‘the prophet’?” He answered, “No.”
«Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
22 “Who then are you?” they continued. “Tell us so that we have an answer to give to those who have sent us. What do you say about yourself?”
«Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
23 “I,” he answered, “am – ‘The voice of one crying aloud in the wilderness: make a straight road for the Lord’, as the prophet Isaiah said.”
Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
24 These men had been sent from the Pharisees;
Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
25 and their next question was, “Why then do you baptize, if you are not the Christ or Elijah or ‘the prophet’?”
So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
26 John’s answer was – “I baptize with water, but among you stands one whom you do not know;
«Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
27 he is coming after me, yet I am not worthy even to unfasten his sandal.”
han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
28 This happened at Bethany, across the Jordan, where John was baptizing.
Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
29 The next day John saw Jesus coming towards him, and exclaimed, “Here is the Lamb of God, who takes away the sin of the world!
Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
30 I was talking about him when I said ‘After me there is coming a man who ranks ahead of me, because before I was born he already was.’
Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
31 I did not know who he was, but I have come baptizing with water to make him known to Israel.”
Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
32 John also said: “I saw the Spirit come down from heaven like a dove and rest on him.
Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
33 I myself did not know him, but he who sent me to baptize with water, he said to me ‘He on whom you see the Spirit descending, and remaining on him – he it is who baptizes with the Holy Spirit.’
Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
34 This I have seen myself, and I have declared my belief that he is the Son of God.”
Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
35 The next day, when John was standing with two of his disciples,
Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
36 he looked at Jesus as he passed and exclaimed, “There is the Lamb of God!”
Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
37 The two disciples heard him say this, and followed Jesus.
Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
38 But Jesus turned around, and saw them following. “What are you looking for?” he asked. “Rabbi,” they answered (or, as we should say, ‘Teacher’), “where are you staying?”
Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
39 “Come, and you will see,” he replied. So they went, and saw where he was staying, and spent that day with him. It was then about four in the afternoon.
«Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
40 One of the two, who heard what John said and followed Jesus, was Andrew, Simon Peter’s brother.
Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
41 He first found his own brother Simon, and said to him, “We have found the Messiah!” (a word which means ‘Christ,’ or ‘Consecrated’.)
Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
42 Then he brought him to Jesus. Looking straight at him, Jesus said, “You are Simon, the son of John; you will be called Cephas” (which means ‘Peter,’ or ‘Rock’).
Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
43 The following day Jesus decided to leave for Galilee. He found Philip, and said to him, “Follow me.”
Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
44 Philip was from Bethsaida, the same town as Andrew and Peter.
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
45 He found Nathanael and said to him, “We have found him of whom Moses wrote in the Law, and of whom the prophets also wrote – Jesus of Nazareth, Joseph’s son!”
Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
46 “Can anything good come out of Nazareth?” asked Nathanael. “Come and see,” replied Philip.
«Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
47 When Jesus saw Nathanael coming towards him, he said, “Here is a true Israelite, in whom there is no deceit!”
Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
48 “How do you know me?” asked Nathanael. “Even before Philip called you,” replied Jesus, “when you were under the fig tree, I saw you.”
Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
49 “Rabbi,” Nathanael exclaimed, “you are the Son of God, you are king of Israel!”
Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 “Do you believe in me,” asked Jesus, “because I told you that I saw you under the fig tree? You will see greater things than those!
«Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
51 In truth I tell you,” he added, “you will all see heaven open, and the angels of God ascending and descending on the Son of Man.”
Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
