Acts 19
1 While Apollos was at Corinth, Paul passed through the inland districts of Roman Asia, and went to Ephesus. There he found some disciples, of whom he asked,
Medan Apollos var i Korint, hende det at Paulus kom til Efesus, etter han hadde fare gjenom dei øvre bygder.
2 “Did you, when you became believers in Christ, receive the Holy Spirit?” “No,” they answered, “we did not even hear that there was a Holy Spirit.”
Der fann han nokre læresveinar og sagde til deim: «Fekk de den Heilage Ande då de vart truande?» Dei svara honom: «Me hev ikkje ein gong høyrt um den Heilage Ande er komen.»
3 “What then was your baptism?” Paul asked.
Han sagde til deim: «Kva dåp er de då døypte med?» Dei sagde: «Med Johannes’ dåp.»
4 “John’s baptism was a baptism on repentance,” rejoined Paul, “and John told the people (speaking of the ‘one coming’ after him) that they should believe in him – that is in Jesus.”
Då sagde Paulus: «Johannes, han døypte med umvendings dåp, med di han sagde til folket, at dei skulde tru på den som kom etter honom, det er på Jesus.»
5 On hearing this, they were baptized in the name of the Lord Jesus,
Då dei høyrde det, let dei seg døypa til Herren Jesu namn,
6 and, after Paul had placed his hands on them, the Holy Spirit descended on them, and they began to speak in other languages and to preach.
og då Paulus lagde henderne på deim, kom den Heilage Ande yver deim, og dei tala med tungor og profetiske ord.
7 There were about twelve of them in all.
Desse mennerne var umkring tolv i alt.
8 Paul went to the synagogue there, and for three months spoke out fearlessly, giving addresses and trying to convince his hearers, about the kingdom of God.
Han gjekk då inn i synagoga og tala frimodigt i tri månader, med di han samtala med deim og yvertydde deim um det som høyrer til Guds rike.
9 Some of them, however, hardened their hearts and refused to believe, denouncing the Way before the people. So Paul left them and withdrew his disciples, and gave daily addresses in the lecture-hall of Tyrannus.
Men då nokre forherde seg og ikkje vilde tru, og tala ille for mengdi um denne vegen, braut han lag med deim og skilde læresveinarne ut og heldt dagleg samtalar i skulen åt Tyrannus.
10 This went on for two years, so that all who lived in Roman Asia, Jews and Greeks alike, heard the Lord’s message.
Dette varde i tvo år, so at alle dei som budde i Asia, fekk høyra Herrens ord, både jødar og grækarar,
11 God did miracles of no ordinary kind by Paul’s hands;
Og uvanlege kraftverk gjorde Gud ved Paulus’ hender,
12 so that people would carry home to the sick handkerchiefs or aprons that had touched his body, and their diseases would leave them and the wicked spirits go out of them.
so at folk endå tok sveitedukar eller fangskinn som han hadde havt på seg, og gjekk med deim til dei sjuke, og dei vart fri for sjukdomarne, og dei vonde ånderne for ut or deim.
13 An attempt was made by some itinerant Jews, who were exorcists, to use the name of the Lord Jesus over those who had wicked spirits in them. “I order you,” they would say, “by the Jesus, whom Paul preaches.”
Men nokre av dei jødar som for ikring og mana ånder, tok til å nemna Herren Jesus namn yver deim som hadde dei vonde ånderne, med di dei sagde: «Eg manar dykk ved den Jesus som Paulus forkynner.»
14 The seven sons of Sceva, a Jewish chief priest, were doing this;
Det var nokre søner til Skevas, ein jødisk øvsteprest, sju i talet, dei som gjorde dette.
15 but the wicked spirit answered them, “Jesus I acknowledge, and Paul I know, but you – who are you?”
Men den vonde åndi svara og sagde: «Jesus kjenner eg, og Paulus veit eg um; men de, kven er de?»
16 Then the man, in whom this wicked spirit was, sprang on them, mastered both of them, and so completely overpowered them, that they fled out of the house, stripped of their clothes, and wounded.
Og mannen som den vonde åndi var i, sprang innpå deim og vann på deim og fekk yvermagt yver deim, so at dei laut fly nakne og såra ut or huset.
17 This incident came to the knowledge of all the Jews and Greeks living at Ephesus; they were all awe-struck, and the name of the Lord Jesus was held in the highest honor.
Dette vart kunnigt for alle som budde i Efesus, både jødar og grækarar, og der kom ræddhug på deim alle, og Herren Jesu namn vart høglova.
18 Many, too, of those who had become believers in Christ came with a full confession of their practices;
Og mange av deim som hadde teke ved trui, kom og vitna og fortalde um sine gjerningar.
19 while a number of people, who had practiced magic, collected their books and burnt them publicly; and on reckoning up the price of these, they found it amounted to fifty thousand silver coins.
Og ein stor hop av deim som hadde fare med fåfengde kunster, bar bøkerne sine i hop og brende deim upp so alle folk såg det. Og dei rekna saman deira verde og fann at det var femti tusund sylvpengar.
20 So irresistibly did the Lord’s message spread and prevail.
Soleis hadde Herrens ord veldug framgang og fekk magt.
21 Sometime after these events Paul resolved to go through Macedonia and Greece, and then make his way to Jerusalem. “And after I have been there,” he said, “I must visit Rome also.”
Då dette var fullført, sette Paulus seg fyre å draga gjenom Makedonia og Akaia og fara til Jerusalem, med di han sagde: «Når eg hev vore der, lyt eg og sjå Rom.»
22 So he sent to Macedonia two of his helpers, Timothy and Erastus, while he himself stayed for some time longer in Roman Asia.
So sende han tvo av hjelpesmennerne sine, Timoteus og Erastus, til Makedonia; sjølv vart han endå verande ei tid i Asia.
23 Just about that time a great disturbance arose about the Way.
Men ved den tid vart der ikkje lite uppstyr um Guds veg.
24 A silversmith named Demetrius, who made silver models of the shrine of Artemis, and so gave a great deal of work to the artisans,
For det var ein mann med namnet Demetrius, ein sylvsmed, som gjorde Artemis-tempel av sylv og gav kunstsmedarne ikkje liti vinning.
25 got these men together, as well as the workmen engaged in similar occupations, and said: “Men, you know that our prosperity depends on this work,
Han kalla saman desse og dei arbeidarar som sysla med det same, og sagde: «Menner, de veit at det er av dette arbeidet me hev vårt velstand.
26 and you see and hear that not only at Ephesus, but in almost the whole of Roman Asia, this Paul has convinced and won over great numbers of people, by his assertion that those Gods which are made by hands are not Gods at all.
Og de ser og høyrer at ikkje berre i Efesus, men yver mest heile Asia hev denne Paulus ved yverteljing avvendt ein stor hop, med di han segjer at dei ikkje er gudar, dei som vert gjorde med henderne.
27 So that not only is this business of ours likely to fall into discredit, but there is the further danger that the Temple of the great Goddess Artemis will be thought nothing of, and that she herself will be deprived of her splendor – though all Roman Asia and the whole world worship her.”
No er det ikkje berre den fåren at dette vårt handverk skal få eit uord, men ogso at den store gudinna Artemis’ tempel skal verta rekna for ingen ting, og hennar storvelde verta øydelagt, ho som heile Asia og mannheimen dyrkar.»
28 When they heard this, the men were greatly enraged, and began shouting – “Great is Artemis of the Ephesians!”
Då dei høyrde dette, vart dei fulle av harm og ropa: «Stor er den efesiske Artemis!»
29 The commotion spread through the whole city, and the people rushed together into the amphitheater, dragging with them Gaius and Aristarchus, two Macedonians who were Paul’s traveling companions.
Og heile byen kom i fullt upprør, og dei styrmde alle som ein til teatret og reiv med seg makedonarane Gaius og Aristarkus, fylgjesmennerne åt Paulus.
30 Paul wished to go into the amphitheater and face the people, but the disciples would not let him,
Då Paulus vilde ganga inn til folket, let ikkje læresveinarne honom få lov.
31 while some of the chief religious officials of the province, who were friendly to him, sent repeated entreaties to him not to trust himself inside.
Nokre av asiarådarne, som var hans vener, sende og bod til honom og bad honom at han ikkje måtte ganga inn i teatret.
32 Meanwhile some were shouting one thing and some another, for the Assembly was all in confusion, most of those present not even knowing why they had met.
Nokre ropa då eitt, andre noko anna; for folkehopen var reint fortulla, og dei fleste visste ikkje kva dei var komne saman for.
33 But some of the crowd prompted Alexander, whom several of the Jewish leaders had pushed to the front, and he waved his hand to show that he wanted to speak in their defense to the people.
Men nokre av flokken sette Aleksander inn i saki, då jødarne skuva honom fram. Men Alexander slo til ljod med handi og vilde halda ein forsvarstale til folket.
34 However, when they recognized him as a Jew, one cry broke from them all, and they continued shouting for two hours – “Great is Artemis of the Ephesians!”
Men då dei fekk vita at han var ein jøde, vart det eit einaste rop frå deim alle, so dei mest i tvo timar ropa: «Stor er den efisiske Artemis!»
35 When the Recorder had succeeded in quieting the crowd, he said, “People of Ephesus, who is there, I ask you, who needs to be told that this city of Ephesus is the Warden of the Temple of the great Artemis, and of the statue which fell down from Zeus?
Men byskrivaren fekk då stagga hopen og sagde: «Menner frå Efesus? Kva menneskje er det vel som ikkje veit at efesar-byen er tempelvaktar for den store gudinna Artemis og hennar himmelfalne bilæte?
36 As these are undeniable facts, you ought to keep calm and do nothing rash;
Då no ingen segjer imot dette, so må de styra dykk og ikkje gjera noko for framfust.
37 for you have brought these men here, though they are neither robbers of Temples nor blasphemers of our Goddess.
For de hev ført hit desse mennerne, som korkje er tempelranarar eller spottar dykkar gudinna.
38 If, however, Demetrius and the artisans who are acting with him have a charge to make against anyone, there are court days and there are Magistrates; let both parties take legal proceedings.
Hev no Demetrius og kunstsmedarne med honom nokor klaga på nokon, so vert det då halde rettarmøte, og her er landshovdingar; lat deim so føra klaga på kvarandre!
39 But if you want anything more, it will have to be settled in the regular Assembly.
Men dersom det er noko anna de søkjer, so skal det verta avgjort på det lovlege ålmannating.
40 For I tell you that we are in danger of being proceeded against for today’s riot, there being nothing to account for it; and in that case we will be at a loss to give any reason for this disorderly gathering.”
For det er jamvel fåre for at me skal verta klaga for upprør etter dette i dag, då det ingen grunn finst, som me kann bruka til å gjera greida for dette upplaupet.»
41 With these words he dismissed the Assembly.
Og med å segja dette fekk han hopen til å skiljast.
