1 Peter 3
1 Again, you married women should submit to your husbands, so that if any of them reject the message, they may, apart from the message, be won over, by the conduct of their wives,
Like eins de konor: De skal vera dykkar eigne menner undergjevne, so endå slike som ikkje trur ordet, må verta vunne utan ord ved den ferd konorne deira syner,
2 as they see your pure, reverent conduct.
når dei ser for augo dykkar reine ferd i otte.
3 Yours should be, not the external adornment of the arrangement of the hair, the wearing of jewelry, or the putting on of dresses,
Deira prydnad skal ikkje vera utanpå, med hårflettingar eller påhengt gull eller klædebunad,
4 but the inner life with the imperishable beauty of a quiet and gentle spirit; for this is very precious in God’s sight.
men hjartans løynde menneskje i den uforgjengelege prydnad med den mjuke og stille ånd, som er gjæv for Gud.
5 It was by this that the holy women of old, who rested their hopes on God, adorned themselves; submitting to their husbands,
For soleis prydde fordom dei heilage kvinnorne seg, dei som sette si von til Gud og var sine eigne menner undergjevne,
6 as Sarah did, who obeyed Abraham, and called him master. And you are her true children, as long as you live good lives, and let nothing terrify you.
liksom Sara lydde Abraham og kalla honom herre; hennar døtter hev de vorte når de gjer godt og ikkje ottast for nokor skræmsla.
7 Again, those of you who are married men should live considerately with their wives, showing due regard to their sex, as physically weaker than their own, and not forgetting that they share with you in the gift of life. Then you will be able to pray without hindrance.
Like eins de menner: De skal liva vitugt saman med konorne som det veikare kjerald, og visa deim æra, sidan dei og er medervingar til livsens nåde, so dykkar bøner ikkje skal verta hindra!
8 Lastly, you should all be united, sympathetic, full of love for each other, kind-hearted, humble-minded;
Og til slutt: Ver alle samhuga, medlidande, kjærlege mot brørne, miskunnsame, audmjuke!
9 never returning evil for evil, or abuse for abuse, but, on the contrary, blessing. It was to this that you were called – to obtain a blessing!
Løn ikkje vondt med vondt eller skjelling med skjelling, men tvertimot velsigna! for det vart de kalla til, at de skal erva velsigning.
10 ‘The person who wants to enjoy life and see happy days – they should keep their tongue from evil and their lips from deceitful words,
For «den som vil elska livet og sjå gode dagar, han skal halda tunga frå det som vondt er og lipporne frå svikfull tale;
11 they should turn from evil and do good, They should seek for peace and follow after it;
han vike frå vondt og gjere godt, han søkje fred og trå etter honom!
12 For the eyes of the Lord are on the righteous, and his ears are attentive to their prayers, but the face of the Lord is set against those who do wrong.’
For Herrens augo er yver dei rettferdige, og hans øyro vende til deira bøn; men Herrens åsyn er yver deim som gjer vondt.»
13 Who, indeed, is there to harm you, if you prove yourselves to be eager for what is good?
Og kven er det som kann gjera dykk vondt når de stræver etter det gode?
14 Even if you should suffer for righteousness, count yourselves blessed! ‘Do not let people terrify you, or allow yourselves to be dismayed.’
Men um de og skulde lida for rettferds skuld, so er de sæle. Men ottast ikkje for deim og ræddast ikkje; men helga Kristus til herre i hjarto dykkar!
15 Revere the Christ as Lord in your hearts; always ready to give an answer to anyone who asks your reason for the hope that you cherish, but giving it with courtesy and respect,
Og ver alltid ferdige til å forsvara dykk for kvar ein som krev rekneskap av dykk for den voni som bur i dykk, men med spaklynde og age!
16 and keeping your consciences clear, so that, whenever you are maligned, those who vilify your good and Christian conduct may be put to shame.
Og hav eit godt samvit, so dei som lastar dykkar gode ferd i Kristus, må verta til skammar i det som dei baktalar dykk for som illgjerdsmenner.
17 It is better that you should suffer, if that should be God’s will, for doing right, than for doing wrong.
For det er betre, um so er Guds vilje, å lida når ein gjer godt, enn når ein gjer vondt.
18 For Christ himself died to atone for sins once for all – the good on behalf of the bad – that he might bring you to God; his body being put to death, but his spirit entering on new life.
For Kristus leid og ein gong for synder, ein rettferdig for urettferdige, for å føra oss fram til Gud, han som leid dauden i kjøtet, men vart livandegjord i åndi,
19 And it was then that he went and preached to the imprisoned spirits,
og i denne gjekk han og burt og preika for ånderne som var i varetekt,
20 who once were disobedient, at the time when God patiently waited, in the days of Noah, while the ark was being prepared; in which some few lives, eight in all, were saved by means of water.
dei som fordom hadde vore stride, den gong Guds langmod venta i Noahs dagar, då arki vart bygd, der nokre få, det er åtte sjæler, vart frelste gjenom vatn,
21 And baptism, which this foreshadowed, now saves you – not the mere cleansing of the body, but the search of a clear conscience after God – through the resurrection of Jesus Christ,
det som no og frelser oss i motbilætet dåpen, som ikkje er avleggjing av ureinskap på kroppen, men eit godt samvits pakt med Gud ved Jesu Kristi uppstoda,
22 who has gone into heaven, and is at God’s right hand, where angels and archangels and the powers of heaven now yield submission to him.
han som er uppfaren til himmelen og er ved Guds høgre hand, der englar og magter og krafter er honom underlagde.
A Dove is Sent Forth from the Ark
