1 Corinthians 2
1 For my own part, friends, when I came to you, it was with no display of eloquence or philosophy that I came to tell the hidden purpose of God;
Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.
2 for I had determined that, while with you, I would forget everything except Jesus Christ – and him crucified!
For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.
3 Indeed, when I came among you, I was weak, and full of fears, and in great anxiety.
Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.
4 My message and my proclamation were not delivered in the persuasive language of philosophy, but were accompanied by the manifestation of spiritual power,
Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,
5 so that your faith should be based, not on the human wisdom, but on the power of God.
so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.
6 Yet there is a philosophy that we teach to those whose faith is matured, but it is not the philosophy of today, or of the leaders of today – whose downfall is at hand. (aiōn g165)
Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)
7 No, it is a divine philosophy that we teach, one concerned with the hidden purpose of God – that long hidden philosophy which God, before time began, destined for our glory. (aiōn g165)
Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)
8 This philosophy is clearly not known to any of the leaders of today, since, had they known it, they would never have crucified our glorious Lord! (aiōn g165)
Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)
9 It is what scripture speaks of as – ‘What eye never saw, nor ear ever heard, what never entered people’s minds – all these things God has prepared for those who love him.’
men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»
10 Yet to us God revealed it through his Spirit; for the Spirit fathoms all things, even the inmost depths of God’s being.
Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.
11 For what person is there who knows what a person is, except the person’s own spirit within them? So, also, no one comprehends what God is, except the Spirit of God.
For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.
12 And as for us, it is not the spirit of the world that we have received, but the Spirit that comes from God, so that we may realize the blessings given to us by him.
Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,
13 And we speak of these gifts, not in language taught by human philosophy, but in language taught by the Spirit, explaining spiritual things in spiritual words.
det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.
14 The merely intellectual person rejects the teaching of the Spirit of God; for to them it is mere folly; they cannot grasp it, because it is to be understood only by spiritual insight.
Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.
15 But the person with spiritual insight is able to understand everything, although they themselves are understood by no one.
Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.
16 For who has so comprehended the mind of the Lord as to be able to instruct him? We, however, have the mind of Christ.
For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.
