Mark 1
1 The beginning of the good news about Jesus Christ.
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 It is said in the prophet Isaiah – “I am sending my messenger ahead of you; he will prepare your way.
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 The voice of one crying aloud in the wilderness: ‘Prepare the road for the Lord, make a straight path for him.’”
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 John the Baptizer appeared in the wilderness, proclaiming a baptism on repentance, for the forgiveness of sins.
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 The whole of Judea, as well as all the inhabitants of Jerusalem, went out to him; and they were baptized by him in the Jordan River, confessing their sins.
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 John wore clothes made of camels’ hair, with a leather strap round his waist, and lived on locusts and wild honey;
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 and he proclaimed – ‘After me is coming someone more powerful than I am, and I am not fit even to stoop down and unfasten his sandals.
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 I have baptized you with water, but he will baptize you with the Holy Spirit.’
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 Now about that time Jesus came from Nazareth in Galilee, and was baptized by John in the Jordan.
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 Just as he was coming up out of the water, he saw the heavens split open and the Spirit coming down to him like a dove,
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 and from the heavens came a voice – ‘You are my dearly loved son; you bring me great joy.’
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 Immediately afterwards the Spirit drove Jesus out into the wilderness;
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 and he was there in the wilderness forty days, tempted by Satan, and among the wild beasts, while the angels helped him.
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 After John had been arrested, Jesus went to Galilee, proclaiming the good news of God –
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 ‘The time has come, and the kingdom of God is at hand; repent, and believe the good news.’
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 As Jesus was going along the shore of the Sea of Galilee, he saw Simon and his brother Andrew casting a net in the sea, for they were fishermen.
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 ‘Come and follow me,’ Jesus said, ‘and I will teach you to fish for people.’
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 They left their nets at once, and followed him.
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 Going on a little further, he saw James, Zebedee’s son, and his brother John, who were in their boat mending the nets.
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 Jesus called them at once, and they left their father Zebedee in the boat with the crew, and went after him.
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 They walked to Capernaum. On the next Sabbath Jesus went into the synagogue and began to teach.
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 The people were amazed at his teaching, for he taught them like one who had authority, and not like the teachers of the Law.
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 Now there was in their synagogue at the time a man under the power of a foul spirit, who called out,
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 ‘What do you want with us, Jesus the Nazarene? Have you come to destroy us? I know who you are – the Holy One of God!’
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 But Jesus rebuked the spirit, ‘Be silent! Come out from him.’
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 The foul spirit threw the man into a fit, and with a loud cry came out from him.
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 They were all so amazed that they kept asking each other, ‘What is this? What is this, a new kind of teaching? He gives his commands with authority even to the foul spirits, and they obey him!’
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 His fame spread at once in all directions, through the whole region of Galilee.
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 As soon as they had left the synagogue, they went to the house of Simon and Andrew, along with James and John.
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 Now Simon’s mother-in-law was lying ill with a fever, and they at once told Jesus about her.
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 Jesus went up to her and, grasping her hand, raised her up; the fever left her, and she began to take care of them.
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 In the evening, after sunset, the people brought to Jesus all who were ill or possessed by demons;
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 and the whole city was gathered round the door.
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 Jesus cured many who were ill with various diseases, and drove out many demons, and would not permit them to speak, because they knew him to be the Christ.
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 In the morning, long before daylight, Jesus got up and went out to a lonely spot, where he began to pray.
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 But Simon and his companions went out searching for him;
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 and, when they found him, they exclaimed, ‘Everyone is looking for you!’
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 But Jesus said to them, ‘Let us go somewhere else, into the country towns nearby so that I can make my proclamation in them also; for that was why I came.’
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 And he went about making his proclamation in their synagogues all through Galilee, and driving out the demons.
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 One day a leper came to Jesus and, falling on his knees, begged him for help. ‘If only you are willing,’ he said, ‘you are able to make me clean.’
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 Moved with compassion, Jesus stretched out his hand and touched him, saying as he did so, ‘I am willing; become clean.’
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 Instantly the leprosy left the man, and he became clean;
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 and then Jesus, after sternly warning him, immediately sent him away,
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 and said to him, ‘Be careful not to say anything to anyone; but go and show yourself to the priest, and make the offerings for your cleansing directed by Moses, as evidence of your cure.’
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 The man, however, went away, and began to speak about it publicly, and to spread the story so widely, that Jesus could no longer go openly into a town, but stayed outside in lonely places; and people came to him from every direction.
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
