Hosea 7
1 when I would heal Israel, then Ephrain’s guilt is revealed, and Samaria’s crimes are seen, how they practise fraud and the thief enters in, while outside bandits plunder.
Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor.
2 But it never crosses their minds that I remember their wickedness. Now their misdeeds surround them, they are always before my face.
Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn.
3 Their wickedness amuses the king, and their lying gladdens the princes,
Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene.
4 since they are all of them adulterers. Their desire to do evil burns like an oven heated by the baker, so hot that he need not stir the fire, from the kneading of the dough, until it rises.
Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret.
5 On our king’s festival day, the princes are flushed with fever from wine. He stretched forth his hand with the contemptuous,
På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden.
6 for like an oven their heart burns with treachery, all night their anger smoulders, in the morning it blazes into a flame of fire.
For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, om morgenen brenner det som luende ild.
7 All of them glow like an oven, they devour their rulers. All their kings have fallen. There is none among them who calls to me.
Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.
8 Ephraim – he lets himself be mixed among the peoples, Ephraim – he has become a cake unturned.
Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt.
9 Strangers have devoured his strength, but he does not know it. His hair is sprinkled with grey, but he does not notice.
Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.
10 Israel’s arrogance testifies against them yet they do not return to the Lord their God, and in all this they do not seek him.
Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette.
11 Ephraim is like a simple, silly dove: to Egypt they call, after Assyria they go,
Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.
12 wherever they turn I will spread my net over them, like birds of the sky I will bring them down, I will catch them when I hear them gathering.
Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet.
13 Woe to them, for they have strayed from me! Destruction to them, for they have been untrue to me. Although it was I who redeemed them, they speak lies about me.
Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig.
14 They have never cried to me with their hearts, but they are always wailing on their beds. They gather to beg for corn and new wine, but they turn away from me.
De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort.
15 Although it was I who trained and strengthened their arms, concerning me they plan only evil.
Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne.
16 They turn away from the Most High. They have become like a bow that swerves. Their princes will fall by the sword, because of the insolence of their tongues. The land of Egypt will mock them.
De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.
