Psalms 53

1 The fool has said in his heart, “There is no Elohim ·Deity, Judge·.” They are corrupt, and have done abominable iniquity. There is no one who does good.

Til sangmesteren; efter Mahalat; en læresalme av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.

2 God looks down from heaven on the children of men, to see if there are any who understood, who seek after God.

Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 Every one of them has gone back. They have become filthy together. There is no one who does good, no, not one.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.

4 Have the workers of vain striving of iniquity no knowledge, who eat up my people as they eat bread, and don’t call on God?

Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.

5 There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

6 Oh that the yishu'ah ·salvation· of Israel [God prevails] would come out of Zion [Mountain ridge, Marking]! When God brings back his people from captivity, then Jacob [Supplanter] shall rejoice, and Israel [God prevails] shall be glad.

Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.