Psalms 146

1 Halleluyah ·praise Yah·! Praise Adonai, my soul.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 While I live, I will praise Adonai. I will sing zahmar ·musical praise· to my God as long as I exist.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Don’t put your trust in princes, each a son of man in whom there is no help.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 His spirit departs, and he teshuvah ·completely returns· to the earth. In that very day, his thoughts perish.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Happy is he who has the God of Jacob [Supplanter] for his help, whose hope is in Adonai, his God:

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 who made heaven and earth, the sea, and all that is in them; who keeps truth forever;

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 who executes mishpat ·justice· for the oppressed; who gives food to the hungry. Adonai frees the prisoners.

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 Adonai opens the eyes of the blind. Adonai raises up those who are bowed down. Adonai 'ahav ·affectionately loves· the upright.

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 Adonai preserves the foreigners. He upholds the fatherless and widow, but the way of the wicked he turns upside down.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 Adonai will reign forever; your God, O Zion [Mountain ridge, Marking], to all generations. Halleluyah ·praise Yah·!

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!