Psalms 104
1 Bless Adonai, my soul. Adonai, my God, you are very great. You are clothed with honor and majesty.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 He covers himself with light as with a garment. He stretches out the heavens like a curtain.
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 He lays the beams of his rooms in the waters. He makes the clouds his chariot. He walks on the wings of the wind.
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 He makes his messengers winds; his servants flames of fire.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 He laid the foundations of the earth, that it should not be moved forever.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 You covered it with the deep as with a cloak. The waters stood above the mountains.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 At your rebuke they fled. At the voice of your thunder they hurried away.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 The mountains rose, the valleys sank down, to the place which you had assigned to them.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 You have set a boundary that they may not pass over; that they don’t turn again to cover the earth.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 He sends springs into the valleys. They run among the mountains.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 They give drink to every animal of the field. The wild donkeys quench their thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 The birds of the sky nest by them. They sing among the branches.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 He waters the mountains from his rooms. The earth is filled with the fruit of your works.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 He causes the grass to grow for the livestock, and plants for man to cultivate, that he may produce food out of the earth:
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 wine that makes glad the heart of man, oil to make his face to shine, and bread that strengthens man’s heart.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 Adonai’s trees are well watered, the cedars of Lebanon, which he has planted;
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 where the birds make their nests. The stork makes its home in the cypress trees.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 The high mountains are for the wild goats. The rocks are a refuge for the rock badgers.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 He appointed the moon for seasons. The sun knows when to set.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 You make darkness, and it is night, in which all the animals of the forest prowl.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 The sun rises, and they steal away, and lay down in their dens.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Man goes out to his work, to his labor until the evening.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 Adonai, how many are your works! In wisdom have you made them all. The earth is full of your riches.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 There is the sea, great and wide, in which are innumerable living things, both small and large animals.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 There the ships go, and leviathan, whom you formed to play there.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 These all wait for you, that you may give them their food in due season.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 You give to them; they gather. You open your hand; they are satisfied with good.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 You hide your face: they are troubled; you take away their breath: they die, and teshuvah ·completely return· to the dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 You send out your breath mind Spirit and they are created. You renew the face of the ground.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 Let the kavod Yahweh ·weighty glory of He sustains breathing· endure forever. Let Adonai rejoice in his works.
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 He looks at the earth, and it trembles. He touches the mountains, and they smoke.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I will sing to Adonai as long as I live. I will sing zahmar ·musical praise· to my God while I have any being.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Let your meditation be sweet to him. I will rejoice in Adonai.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Let people who sin ·intentionally miss the mark goal· be consumed out of the earth. Let the wicked be no more. Bless Adonai, my soul. Halleluyah ·praise Yah·!
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
