Mark 7
1 Then the Pharisees [Separated] and some of the Torah-Teachers gathered together to him, having come from Jerusalem [City of peace].
Farisæarane og nokre skriftlærde som var komne frå Jerusalem, samla seg ein gong kring Jesus.
2 Now when they saw some of his disciples eating bread with defiled, that is unwashed, hands, they found this reprovable.
For dei hadde set at nokre av læresveinarne hans åt maten sin med ureine - dei meinte: utvegne hender;
3 (For the Pharisees [Separated] and all the Jews [Praisers], don’t eat unless they wash their hands and forearms, holding to the tradition of the elders.
og farisæarane og alle jødar tvær alltid henderne vel fyrr dei et; det er ein skikk dei hev frå dei gamle, og den held dei seg etter;
4 They don’t eat when they come from the marketplace unless they bathe themselves, and there are many other things, which they have received to hold to: washings of cups, pitchers, bronze vessels, and couches.)
og når dei kjem frå torget, et dei ikkje fyrr dei hev skvett vatn yver seg; og mykje anna er det som hev vorte sed og skikk hjå deim, som å skylja koppar og krus og koparkjelar og benkjer.
5 The Pharisees [Separated] and the Torah-Teachers asked him, “Why don’t your disciples walk according to the tradition of the elders, but eat their bread with unwashed hands?”
So kom då farisæarane og dei skriftlærde og spurde honom: «Kvi fylgjer ikkje læresveinarne dine dei skikkarne me hev frå dei gamle, men et maten sin med ureine hender?»
6 He answered them, “Well did Isaiah [Salvation of Yah] prophesy of you hypocrites, as it is written, ‘This people honors me with their lips, but their heart is far from me.
Han svara: «Jesaja spådde sant um dykk, de hyklarar, som det stend skrive: «Med lipporn’ lovar dei meg, denne lyden, Men hugen deira han er langt ifrå meg.
7 But they worship me in vain, teaching as doctrines the commandments of men.’
D’er liten mun i at dei meg vil æra, Når det dei lærer folk er mannebod.»
8 “For you set aside the commandment of God, and hold tightly to the tradition of men— the washing of pitchers and cups, and you do many other such things.”
De ansar ikkje Guds bod, men held dykk etter menneskjelærdom.
9 He said to them, “Full well do you refuse ·to set aside, neutralize, violate, cast off, nullify, make void· the commandment of God, that you may keep your tradition.
Å jau, det er rett fint åtfare, » sagde han, «at de gjer Guds bod um inkje, so de kann fylgja skikkarne dykkar!
10 For Moses [Drawn out] said, ‘Honor your father and your mother;’ and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’
Moses hev sagt: «Du skal æra far din og mor di!» og: «Den som bannar far sin eller mor si, skal døy!»
11 But you say, ‘If a man tells his father or his mother, “Whatever profit you might have received from me is Corban, that is to say, given to God”’;
Men de segjer: «Når ein mann talar so til far sin eller mor si: «Det som eg kunde ha hjelpt deg med, skal vera ein korban» - det er: ei tempelgåva -
12 then you no longer allow him to do anything for his father or his mother,
so let de honom ikkje lenger få lov til å gjera noko for foreldri sine.
13 making void ha D'var Elohim ·the Word of God· by your tradition, which you have handed down. You do many things like this.”
Soleis gjer de Guds ord um inkje med skikkarne dykkar, som de hev lært folk. Og slikt gjer de mykje av.»
14 He called all the multitude to himself, and said to them, “Hear me, all of you, and understand.
So kalla han folket til seg att og sagde med deim: «Høyr på meg alle, og tenk på det eg segjer!
15 There is nothing from outside of the man, that going into him can defile him; but the things which proceed out of the man are those that defile the man.
Det finst ingen ting utanfor menneskjet som kann gjera honom urein um det kjem inn i honom; men det som kjem ut or menneskjet, det er det som gjer honom urein.
16 If anyone has ears to hear, let him sh'ma ·hear obey·!”
Høyr etter, kvar som høyra kann!»
17 When he had entered into a house away from the multitude, his disciples asked him about the parable.
Då han var komen inn og hadde skilst ifrå folket, spurde læresveinarne honom um dette ordtøket.
18 He said to them, “Are you also without understanding? Don’t you perceive that whatever goes into the man from outside can’t defile him,
«Er de og so uvituge?» svara han. «Skynar de’kje at det som kjem inn i menneskjet utantil, kann aldri gjera honom urein?
19 because it does not go into his heart, but into his stomach, then into the latrine, thus purifying all foods?”
For det kjem ikkje inn i hjarta hans, men i buken, og fer ut der det skal; soleis vert all føda rein.
20 He said, “That which proceeds out of the man, that defiles the man.
Men det som gjeng ut or menneskjet, » sagde han, «det gjer honom urein.
21 For from within, out of the hearts of men, proceed evil thoughts, moicheiai ·adulteries·, porhneia ·sexual immorality·, murders, thefts,
For innantil, or menneskjehjarta, kjem dei vonde tankarne: lauslivnad, tjuvskap, manndråp,
22 covetings, wickedness, deceit, lustful desires, an evil eye, blasphemy, pride, and foolishness.
egteskapsbrot, girugskap, vondskap, svik, ukjurskap, ovund, gudsspotting, ovmod, vitløysa.
23 All these evil things come from within, and defile the man.”
Alt dette vonde kjem innantil, og gjer menneskjet ureint.»
24 From there he arose, and went away into the borders of Tyre and Sidon. He entered into a house, and didn’t want anyone to know it, but he couldn’t escape notice.
So tok han ut derifrå, og for burt til Tyrus-bygderne. Der gjekk han inn ein stad, og vilde ikkje nokon skulde vita det; men det kunde ikkje dyljast.
25 For a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.
Ei kona hadde ei liti dotter som det var ei urein ånd i; då ho fekk høyra um honom, kom ho straks og kasta seg ned for føterne hans;
26 Now the woman was a Greek, a Syrophoenician by race. She begged him that he would cast the demon out of her daughter.
det var ei heidningkona, av syro-fønikisk ætt. Og ho bad at han vilde driva den vonde åndi ut or dotter hennar.
27 But Yeshua [Salvation] said to her, “Let the children be filled first, for it is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”
«Lat fyrst borni få eta seg mette!» svara han; «det er’kje vænt å taka brødet frå borni og kasta det for hund-ungarne.»
28 But she answered him, “Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
«Jau, Herre, » svara ho; «små-hundarne et då og under bordet av smularne etter borni.»
29 He said to her, “For this saying, go your way. The demon has gone out of your daughter.”
Då sagde Jesus: «For det ordet skuld kann du ganga heim att; den vonde åndi hev fare ut or dotter di.»
30 She went away to her house, and found the child having been laid on the bed, with the demon gone out.
Då ho so kom heim, fann ho barnet liggjande på sengi, og åndi hadde fare ut.
31 Again he departed from the borders of Tyre and Sidon, and came to the sea of Galilee [District, Circuit], through the middle of the region of Decapolis.
Då han tok ut att frå Tyrus-bygderne, for han um Sidon til Galilæasjøen, midt igjenom Dekapolis-bygdi.
32 They brought to him one who was deaf and had an impediment in his speech. They begged him to lay his hand on him.
Då kom dei til honom med ein som var dauv og godtsom mållaus, og bad han vilde leggja henderne på honom.
33 He took him aside from the multitude, privately, and put his fingers into his ears, and he spat, and touched his tongue.
Jesus tok honom til sides, burt ifrå folkehopen, stakk fingrarne sine i øyro hans, og vætte tunga hans med råke av munnen sin.
34 Looking up to heaven, he sighed, and said to him, “Hippatach! ·Be opened·!”
So såg han upp imot himmelen og sukka, og sagde til honom: «Effata!» - det er: «Lat deg upp!»
35 Immediately his ears were opened, and the impediment of his tongue was released, and he spoke clearly.
Då vart øyro hans upplatne, bandet losna av tunga, og han tala klårt.
36 He commanded them that they should tell no one, but the more he commanded them, so much the more widely they proclaimed it.
Jesus forbaud deim å segja det med nokon. Men di meir han forbaud det, di meir bar dei det utyver.
37 They were astonished beyond measure, saying, “He has done all things well. He makes even the deaf hear, and the mute speak!”
Dei var reint tekne og sagde: «Han hev gjort alt vel! dei dauve gjev han høyrsel, og dei mållause mæle.»
