Exodus 9
1 Then Adonai said to Moses [Drawn out], “Go in to Pharaoh, and tell him, ‘This is what Adonai, the God of the Hebrews [Immigrants], says: “Let my people go, that they may abad ·serve· me.
Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
2 For if you refuse to let them go, and hold them still,
For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,
3 behold, Adonai’s hand is on your livestock which are in the field, on the horses, on the donkeys, on the camels, on the herds, and on the flocks with a very grievous pestilence.
da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.
4 Adonai will make a distinction between the livestock of Israel [God prevails] and the livestock of Egypt [Abode of slavery]; and nothing shall die of all that belongs to the children of Israel [God prevails].”’”
Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til.
5 Adonai appointed a set time, saying, “Tomorrow Adonai shall do this thing in the land.”
Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.
6 Adonai did that thing on the next day; and all the livestock of Egypt [Abode of slavery] died, but of the livestock of the children of Israel [God prevails], not one died.
Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.
7 Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the livestock of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn’t let the people go.
Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.
8 Adonai said to Moses [Drawn out] and to Aaron [Light-bringer], “Take to you handfuls of ashes of the furnace, and let Moses [Drawn out] sprinkle it toward the sky in the sight of Pharaoh.
Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,
9 It shall become small dust over all the land of Egypt [Abode of slavery], and shall be a boil breaking out with boils on man and on animal, throughout all the land of Egypt [Abode of slavery].”
og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.
10 They took ashes of the furnace, and stood before Pharaoh; and Moses [Drawn out] sprinkled it up toward the sky; and it became a boil breaking out with boils on man and on animal.
Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.
11 The magicians couldn’t stand before Moses [Drawn out] because of the boils; for the boils were on the magicians, and on all the Egyptians [people from Abode of slavery].
Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.
12 Adonai hardened the heart of Pharaoh, and he didn’t sh'ma ·hear obey· them, as Adonai had spoken to Moses [Drawn out].
Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses
13 Adonai said to Moses [Drawn out], “Rise up early in the morning, and stand before Pharaoh, and tell him, ‘This is what Adonai, the God of the Hebrews [Immigrants], says: “Let my people go, that they may abad ·serve· me.
Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
14 For this time I will send all my plagues against your heart, against your officials, and against your people; that you may know that there is no one like me in all the earth.
For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
15 For now I would have stretched out my hand, and struck you and your people with pestilence, and you would have been cut off from the earth;
For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;
16 but indeed for this cause I have made you stand: to show you my power, and that my name may be declared throughout all the earth;
men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.
17 as you still exalt yourself against my people, that you won’t let them go.
Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.
18 Behold, tomorrow about this time I will cause it to rain a very grievous hail, such as has not been in Egypt [Abode of slavery] since the day it was founded even until now.
Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.
19 Now therefore order that all of your livestock and all that you have in the field be brought into shelter. Every man and animal that is found in the field, and is not brought home, the hail shall come down on them, and they shall die.”’”
Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.
20 Those who feared Adonai’s word among the servants of Pharaoh made their servants and their livestock flee into the houses.
De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;
21 Whoever didn’t respect Adonai’s word left his servants and his livestock in the field.
men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.
22 Adonai said to Moses [Drawn out], “Stretch out your hand toward the sky, that there may be hail in all the land of Egypt [Abode of slavery], on man, and on animal, and on every herb of the field, throughout the land of Egypt [Abode of slavery].”
Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.
23 Moses [Drawn out] stretched out his rod toward the heavens, and Adonai sent thunder, hail, and lightning flashed down to the earth. Adonai rained hail on the land of Egypt [Abode of slavery].
Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.
24 So there was very severe hail, and lightning mixed with the hail, such as had not been in all the land of Egypt [Abode of slavery] since it became a nation.
Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.
25 The hail struck throughout all the land of Egypt [Abode of slavery] all that was in the field, both man and animal; and the hail struck every herb of the field, and broke every tree of the field.
Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.
26 Only in the land of Goshen [Drawing near], where the children of Israel [God prevails] were, there was no hail.
Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.
27 Pharaoh sent, and called for Moses [Drawn out] and Aaron [Light-bringer], and said to them, “I have sinned ·deviated (from the standard goal)· this time. Adonai is upright, and I and my people are wicked.
Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.
28 Pray to Adonai; for there has been enough of mighty thunder and hail. I will let you go, and you shall stay no longer.”
Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.
29 Moses [Drawn out] said to him, “As soon as I have gone out of the city, I will spread abroad my hands to Adonai. The thunders shall cease, and there will not be any more hail; that you may know that the earth is Adonai’s.
Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.
30 But as for you and your servants, I know that you don’t yet fear Adonai God.”
Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.
31 The flax and the barley were struck, for the barley was in the ear, and the flax was in bloom.
Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;
32 But the wheat and the spelt was not struck, for they had not grown up.
men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.
33 Moses [Drawn out] went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Adonai; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.
34 When Pharaoh saw that the rain and the hail and the thunders were ceased, he sinned ·deviated (from the standard goal)· yet more, and hardened his heart, he and his servants.
Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
35 The heart of Pharaoh was hardened, and he didn’t let the children of Israel [God prevails] go, just as Adonai had spoken through Moses [Drawn out].
Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.
