< Song of Solomon 8 >
1 O that thou wert as my brother, That sucked the breast of my mother! When I found thee abroad, I might kiss thee; And for it no one would deride me.
Å, gjev at du var som ein bror for meg, hadde soge mor sitt brjost. Um eg då fann deg der ute, eg deg kysste, og ingen meg neiste for det.
2 I will lead thee, and bring thee into my mother's house, that thou mayst teach me; I will give thee spiced wine to drink, and the juice of my pomegranates.
Eg leidde deg, førde deg til mor sitt hus, og du lærde meg, eg kryddevin gav deg, saft frå mitt granattre.
3 His left hand is under my head, And his right hand embraceth me.
Hans vinstre er under mitt hovud, med den høgre femner han meg.
4 [[Lov.]] I charge you, O ye daughters of Jerusalem! That ye stir not up, nor awake my love, Till she please!
Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, at de ikkje vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil.»
5 [[Lad.]] Who is this that cometh up from the wilderness, Leaning upon her beloved? [[M.]] Under the apple-tree I awakened thee; There thy mother brought thee forth; There she that bore thee brought thee forth!
«Kven er ho som frå heidi stig upp, studd til sin ven?» «Under apallen vekte eg deg. Der åtte ho deg di mor, der fekk ho deg ho som deg fødde.»
6 O set me as a seal upon thy heart, As a seal upon thine arm! For love is strong as death; True love is firm as the grave: Its flames are flames of fire, The fire of Jehovah. (Sheol )
«Ved hjarta meg hav som eit segl, som eit segl på din arm. Kjærleik som dauden er sterk, som helheimen strid i si trå. Ho logar som logande eld, gneisten frå Herren. (Sheol )
7 Many waters cannot quench love, Nor can floods drown it. Would a man give all the wealth of his house for love, It would be utterly contemned.
Kor store vatni so er, dei aldri fær kjærleik sløkt, ingi elvar kann fløyma han burt. Um du alt som du åtte for kjærleik baud, so vart du berre til narr.»
8 [[Br.]] We have a sister who is yet young; She is yet without breasts. What shall we do with our sister, When she shall be spoken for?
«Ei liti syster me eig, ho hev ingen barm. Kva skal me med syster gjera, den tidi når belarar kjem?»
9 If she be a wall, We will build upon it a silver tower; If she be an open gate, We will inclose her with planks of cedar.
«Er ho ein mur, me byggjer på den ein murkrans av sylv. Men er ho ei dør, me stengjer ho att med eit cederspjeld.»
10 [[Sis.]] I am a wall, and my breasts like towers; Therefore am I become in his eyes as one that findeth peace.
«Eg er ein mur, og min barm som tårni på den. Då vart eg i augo hans ei som finn fred.
11 Solomon had a vineyard at Baal-hamon; He let out the vineyard to keepers; Every one was to bring a thousand shekels of silver for its fruit.
I Ba’al-Hamon ein vingard hev Salomo ått. Han garden til vaktarar gav. Kvar mann for dråtten fekk dei tusund sekel sylv.
12 My vineyard is before my eyes. Be thine the thousand, O Solomon! And two hundred to the keepers of its fruit!
Min vingard den hev eg sjølv, dine tusund du Salomo tak, tvo hundrad på vaktaran’ fell.
13 [[Lov.]] Thou that dwellest in the gardens! Friends listen to thy voice; Let me hear thee!
Du som bur inni hagom, felager lyder, lat meg høyra ditt mål!»
14 Fly, my beloved! like a gazelle, or a young hind, Upon the mountains of spices.
«Å fly, du min ven, ei gasella lik eller ungan hjort på dei angande fjellom!»