Romans 14
1 Him that is weak in his faith receive with kindness, and not to pass judgment on his thoughts.
Aksepter alle som vil dele fellesskapet med dere, også de som er svake i troen. Ikke driv å diskutere de minste ting. Tving ikke noen til å gjøre det de anser for å være galt ut fra sine forutsetninger.
2 One man hath faith to eat every kind of food; another, who is weak, eateth herbs only.
Troen er kanskje hos noen så sterk at de mener det er greit å spise hvilken som helst mat, mens hos andre er troen så svak at de bare våger å spise grønsaker.
3 Let not him who eateth, despise him that eateth not; and let not him who eateth not, judge him that eateth; for God hath received him.
Da skal den som drister seg til å spise alt, ikke dømme den som ikke våger. Og den som bare spiser utvalgt mat, skal ikke dømme den som spiser alt. Gud har jo akseptert begge parter!
4 Who art thou that judgest the servant of another? To his own lord he standeth or falleth; and he shall be made to stand; for the Lord is able to make him stand.
Hvilken rett har du til å dømme dem som tjener Herren Jesus? De står bare ansvarlige for ham. Da må det være Gud som underviser i spørsmålet om de handler rett eller galt. Herren skal hjelpe alle til å gjøre det som er rett.
5 One man esteemeth one day above another; another esteemeth every day alike: let each one be fully persuaded in his own mind. He that regardeth the day, regardeth it to the Lord;
På samme måten sier noen at spesielle dager er mer betydningsfulle enn andre, mens andre mener at alle dagene er like. Her må hver og en følge sin egen samvittighet.
6 and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. And he that eateth, eateth to the Lord, for he giveth thanks to God; and he that doth not eat, to the Lord he doth not eat, and giveth thanks to God.
Den som gjør forskjell på ulike dager, gjør det altså for Herren Jesus skyld. Og den som spiser hva som helst av mat, gjør det for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten. Den som avstår fra enkelte matretter, gjør det også for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten!
7 For none of us liveth to himself, and no one dieth to himself.
Vi lever altså ikke for vår egen skyld, og når vi dør, angår ikke det bare oss selv.
8 For if we live, we live to the Lord; and if we die, we die to the Lord. Whether then we live or die, we are the Lord's.
Nei, mens vi lever, vil vi ære Herren Jesus, og når vi dør, da vil vi også ære Herren Jesus. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren.
9 For to this end Christ died and lived again, that he might be Lord both of the dead and the living.
Kristus døde, og ble levende på nytt, nettopp for at han skulle være Herre over både levende og døde.
10 But thou, why dost thou judge thy brother? And thou, too, why dost thou despise thy brother? For we shall all stand before the judgment-seat of God.
Hvorfor dømmer du da dine troende søsken og ser ned på dem? Husk på at hver og en av oss en dag skal stå for Guds domstol.
11 For it is written, “As I live, saith the Lord, to me every knee shall bow, and every tongue shall give praise to God.”
Det står i Skriften:”Så sant jeg lever, sier Herren, skal alle mennesker falle på kne for meg, og alle skal bekjenne at jeg er Gud.”
12 So then every one of us will give account of himself to God.
Altså skal hver og en stå til rette for sine egne handlinger ovenfor Gud.
13 Let us then no longer judge one another; but let this rather be your judgment, not to put a stumbling-block, or an occasion to fall, in a brother's way.
Slutt derfor med å dømme hverandre. Si i stedet til dere selv:”Vi skal aldri mer gjøre noe som kan få en troende bror eller søster til å synde.”
14 I know, and am persuaded in the Lord Jesus, that nothing is unclean in itself; but to him that accounteth anything to be unclean, to him it is unclean.
Selv er jeg helt overbevist om at det jeg spiser, aldri kan gjøre meg uverdig for Gud, etter som jeg lever i fellesskap med Jesus Kristus. Den som sier at det er forbudt å spise en viss type mat, han gjør opprør mot Gud dersom han spiser det likevel. Ut fra det blir det galt for ham å spise.
15 For if on account of food thy brother is made to mourn, thou art no longer walking according to love. Do not with thy food destroy him for whom Christ died.
Dersom du altså støter troen hos din bror eller søster ved den maten du spiser, da elsker du ikke lenger dine medmennesker. La ikke det du spiser, bli årsak til at noen som Kristus har gått i døden for, går evig fortapt.
16 Let not then the blessing which ye enjoy be evil spoken of.
Dersom dere gjør det, kommer folk til å snakke nedsettende om det dere er overbevist om er rett.
17 For the kingdom of God is not food and drink, but righteousness, and peace, and joy in the Holy Spirit;
Å tilhøre Guds eget folk handler jo ikke om hva vi spiser eller drikker, men om at Guds Hellige Ånd skal fylle oss med sin godhet, slik at vi kan leve i fred og glede med hverandre.
18 for he who in this matter serveth Christ is well-pleasing to God, and approved by men.
Dersom du tjener Kristus med denne innstillingen, gleder du Gud og blir satt pris på av andre mennesker.
19 Let us then strive to promote peace, and the edification of each other.
Vi må altså gjøre flid for å skape fred og hjelpe andre til å få en sterkere tro.
20 Do not for the sake of food undo the work of God. All things indeed are clean; but that which is pure is evil for that man who eateth so as to be an occasion of sin.
Riv ikke ned det som Gud har bygget opp, bare for matens skyld! Det er tillatt å spise hva som helst, men den som sier at det er galt, vil synde mot Gud dersom han spiser.
21 It is good neither to eat flesh, nor to drink wine, nor to do anything whereby thy brother stumbleth, or is put in danger of falling, or is made weak.
Avstå derfor heller fra å spise kjøtt og drikke vin eller gjøre andre ting som kan få din troene bror eller søster til å synde.
22 Thou hast faith; have it to thyself before God. Happy is he who doth not condemn himself in that which he alloweth.
Det du selv mener om alt dette, får være en sak mellom Gud og deg. Lykkelig er den som kan følge sin overbevisning og spise hva som helst.
23 But he that doubteth is condemned if he eat, because he doeth it not from faith; but every thing which is not from faith is sin.
Men den som tviler på det som er rett og likevel spiser, han kommer å bli dømt av Gud, etter som han handler mot sin egen tro. Alt det vi gjør uten å være overbevist om at det er rett, er synd!
