Romans 10
1 Brethren, the desire of my heart and my prayer to God for them is, that they may be saved.
Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.
2 For I bear them witness that they have a zeal for God, but not according to knowledge.
For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;
3 For being ignorant of the righteousness which is of God, and endeavoring to establish a righteousness of their own, they have not submitted themselves to the righteousness which is of God.
for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.
4 For Christ is the end of the Law, so that every one that believeth may obtain righteousness.
For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.
5 For Moses describeth the righteousness which is of the Law: “The man that hath done these things shall live by them.”
For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»
6 But the righteousness which is of faith speaketh thus: Say not in thy heart, “Who shall ascend into heaven?” that is, to bring Christ down.
Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?
eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)
8 But what saith it? “The word is nigh thee, in thy mouth, and in thy heart;” that is, the word concerning faith, which we preach;
Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,
9 for if thou shalt acknowledge with thy mouth Jesus as Lord, and shalt believe in thy heart that God raised him from the dead, thou shalt be saved.
for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;
10 For with the heart man believeth so as to obtain righteousness, and with the mouth professeth so as to obtain salvation.
for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.
11 For the Scripture saith, “Whoever believeth in him shall not be put to shame.”
For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
12 For there is no difference between Jew and Greek; for one and the same is Lord over all, rich to all that call upon him.
For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.
13 For “every one who calleth upon the name of the Lord shall be saved.”
For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.
14 How then shall they call on him, in whom they have not believed? and how shall they believe in him, of whom they have not heard? and how shall they hear without a preacher?
Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?
15 and how shall men preach, unless they are sent forth? as it is written, “How beautiful are the feet of those who bring glad tidings of peace, who bring glad tidings of good things!”
Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»
16 But they did not all hearken to the glad tidings. For Isaiah saith, “Lord, who hath believed what he hath heard from us?”
Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»
17 Faith then cometh by hearing, and hearing by the word of God.
So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.
18 But I say, Did they not hear? Yes truly, “Their voice went forth into all the earth, and their words to the ends of the world.”
Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»
19 But I say, Hath not Israel had knowledge? First, Moses saith, “I will move you to jealousy by that which is no nation, I will excite you to indignation by a foolish people.”
Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»
20 But Isaiah is very bold, and saith, “I was found by those who sought me not, I became known to those who inquired not for me.”
Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»
21 But concerning Israel he saith, “All the day long I have stretched out my hands to a disobedient and rebellious people.”
Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»
