Revelation 6
1 And I saw when the Lamb opened one of the seven seals, and I heard, as it were the voice of thunder, one of the four living creatures saying, Come!
Og eg såg då Lambet opna eit av dei sju innsigli, og eg høyrde eit av dei fire livendi segja som med torerøyst: «Kom!»
2 And I saw, and lo! a white horse, and he that sat on him, having a bow; and a crown was given to him, and he went forth conquering, and to conquer.
Og eg såg, og sjå, ein kvit hest; og han som sat på honom, hadde ein boge, og det vart gjeve honom ei kruna, og han drog ut med siger og til siger.
3 And when he had opened the second seal, I heard the second living creature saying, Come!
Og då det opna det andre innsiglet, høyrde eg det andre livendet segja: «Kom!»
4 And there went forth another horse, that was red; and to him that sat thereon it was given to take peace from the earth, and that men should slay one another; and there was given to him a great sword.
Og det kom ut ein annan hest, som var raud, og honom som sat på honom, vart det gjeve å taka freden burt frå jordi, og at dei skulde slagta kvarandre; og det var gjeve honom eit stort sverd.
5 And when he had opened the third seal, I heard the third living creature saying, Come! And I saw, and lo! a black horse, and he that sat on him, having a pair of scales in his hand.
Og då det opna det tridje innsiglet, høyrde eg det tridje livendet segja; «Kom!» Og eg såg, og sjå, ein svart hest; og han som sat på honom, hadde ei vegt i handi.
6 And I heard a voice in the midst of the four living creatures, saying, A quart of wheat for a denary, and three quarts of barley for a denary; and, Hurt not the oil and the wine.
Og eg høyrde liksom ei røyst midt imillom dei fire livendi, som sagde: «Eit mål kveite for ein pening, og tri mål bygg for ein pening; men oljen og vinen skal du ikkje skada.»
7 And when he had opened the fourth seal, I heard the fourth living creature saying, Come!
Og då det opna det fjorde innsiglet, høyrde eg røysti av det fjorde livendet, som sagde: «Kom!»
8 And I saw, and lo! a pale horse, and the name of him that sat on him was Death; and the underworld was following with him; and there was given to them power over the fourth part of the earth, to kill with sword, and with famine, and with death, and by the wild beasts of the earth. (Hadēs g86)
Og eg såg, og sjå, ein gul hest; og han som sat på honom, hans namn var Dauden, og helheimen fylgde med honom: og det vart gjeve deim magt yver fjordeparten av jordi til å drepa med sverd og med svolt og med sott og ved villdyri på jordi. (Hadēs g86)
9 And when he had opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of them that were slain on account of the word of God, and on account of the testimony which they had borne;
Og då det opna det femte innsiglet, såg eg under altaret deira sjæler som var myrde for Guds ord og det vitnemål skuld som dei hadde.
10 and they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
Og dei ropa med høg røyst og sagde: «Herre, du heilage og sannordige, kor lenge drygjer du fyrr du held dom og hemner blodet vårt på deim som bur på jordi?»
11 And a white robe was given to them, and it was said to them that they should rest yet for a time, until their fellow-servants also and their brethren, that were about to be killed as they were, should finish their course.
Og det vart gjeve deim kvar ein lang, kvit kjole, og det vart sagt deim at dei skulde slå seg til ro endå ei liti stund, til dess talet vart fullt på deira medtenarar og brør som skulde verta ihelslegne liksom dei.
12 And I saw when he had opened the sixth seal, and there was a great earthquake; and the sun became black as sackcloth of hair, and the whole moon became as blood,
Og eg såg då det opna det sette innsiglet, og sjå, det vart ein stor jordskjelv, og soli vart svart som ein hårsekk, og månen vart som blod.
13 and the stars of heaven fell to the earth, as a fig-tree casteth its untimely figs when shaken by a great wind;
Og stjernorne på himmelen fall ned på jordi, liksom eit fiketre kastar sine umogne fikor ned når det vert rist av sterk vind.
14 and the heaven passed off, as a scroll when it is rolled up, and every mountain and island were moved out of their places;
Og himmelen kvarv i hop som ein bokrull som vert samanrulla, og kvart fjell og kvar øy vart flutt frå sin stad.
15 and the kings of the earth, and the great men, and the chief captains, and the rich men, and the strong men, and every bondman and freeman hid themselves in the caves and in the rocks of the mountains;
Og kongarne på jordi og stormennerne og herhovdingarne og dei rike og dei velduge og kvar træl og kvar fri mann gøymde seg i holor og i berghamrar.
16 and they say to the mountains and the rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb;
Og dei segjer til fjelli og hamrarne: «Fall yver oss og gøym oss for hans åsyn som sit på kongsstolen og for vreiden til Lambet!
17 for the great day of his wrath is come, and who is able to stand?
For deira store vreide-dag er komen, og kven kann standa seg?»
