Psalms 89
1 “A psalm of Ethan, the Ezrahite.” I will sing of the mercies of the LORD for ever; With my mouth will I make known thy faithfulness to all generations!
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 For I know that thy mercy endureth for ever; Thou hast established thy truth like the heavens.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 “I have made a covenant with my chosen; I have sworn to David, my servant:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 Thy family I will establish for ever, And build up thy throne to all generations.” (Pause)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 The heavens shall praise thy wonders, O LORD! And the assembly of the holy ones thy truth!
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 Who in the heavens can be compared to Jehovah? Who is like Jehovah among the sons of God?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 A God greatly to be feared in the assembly of the holy ones, And to be had in reverence above all who are around him?
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 O Jehovah, God of hosts! Who is mighty like thee, O Jehovah? And thy faithfulness is round about thee.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Thou rulest the raging of the sea; When the waves thereof rise, thou stillest them!
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Thou didst break Rahab in pieces, as one that is slain; Thou didst scatter thine enemies with thy mighty arm.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 The heavens are thine; thine also is the earth; The world and all that is therein, thou didst found them.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 The North and the South were created by thee; Tabor and Hermon rejoice in thy name.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Thine is a mighty arm; Strong is thy hand, and high thy right hand.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 Justice and equity are the foundation of thy throne; Mercy and truth go before thy face.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 Happy the people that know the trumpet's sound! They walk, O LORD! in the light of thy countenance;
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 In thy name they daily rejoice, And in thy righteousness they glory!
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 For thou art the glory of their strength; Yea, through thy favor our horn exalteth itself!
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 For from Jehovah is our shield, And from the Holy One of Israel is our king.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Once thou spakest in a vision to thy holy one, And saidst, —”I have laid help on one that is mighty; I have exalted one chosen from the people;
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 I have found David, my servant; With my holy oil have I anointed him.
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 With him shall my hand be established, And my arm shall strengthen him.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 The enemy shall not have power over him, Nor shall the unrighteous man oppress him.
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 For I will beat down his foes before him, And overthrow them that hate him.
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 My faithfulness and mercy shall be with him, And through my name shall his horn be exalted.
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 I will extend his hand to the sea, And his right hand to the rivers.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 He shall say to me, 'Thou art my father, My God, and the rock of my salvation!'
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 I will also make him my first-born, Highest of the kings of the earth.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 My mercy I will continue to him for ever; My covenant with him shall be steadfast.
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 I will make his family to endure for ever; And his throne shall be as lasting as the heavens.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 Should his children forsake my law, And walk not in my statutes,
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 Should they break my commandments, And observe not my precepts,
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 I will punish their transgressions with a rod, And their iniquity with stripes.
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 But my kindness will I not withdraw from him, Nor suffer my faithfulness to fail.
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 I will not break my covenant, Nor alter what hath gone from my lips.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Once have I sworn in my holiness, That I will not be false unto David.
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 His family shall endure for ever, And his throne as the sun before me.
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 It shall be established for ever like the moon; Like the faithful witness in the sky.”
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 But now thou forsakest and abhorrest, And art angry with, thine anointed.
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Thou hast made void the covenant with thy servant; Thou hast cast his crown to the ground.
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Thou hast broken down all his hedges; Thou hast brought his strongholds to ruin.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 All who pass by plunder him; He is a reproach to his neighbors.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Thou hast lifted up the right hand of his enemies; Thou hast made all his adversaries to rejoice.
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Yea, thou hast turned the edge of his sword, And made him unable to stand in battle.
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Thou hast brought his glory to an end, And hast cast down his throne to the ground.
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 Thou hast shortened the days of his youth; Thou hast covered him with shame.
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 How long, O LORD! wilt thou hide thyself for ever? How long shall thine anger burn like fire?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Remember how short is my life, To what frailty thou hast created all men!
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Where, Lord, is thy former loving-kindness Which thou didst swear to David in thy truth?
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Remember, O Lord! the reproach of thy servants, How I bear in my bosom the taunts of all the many nations,
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 With which thine enemies have reproached me, O LORD! With which they have reproached the footsteps of thine anointed!
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 [Praised be Jehovah for ever! Amen, yea, amen!]
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
