Psalms 80
1 “For the leader of the music. Upon the Shushan-Eduth. A psalm of Asaph.” Give ear, O Shepherd of Israel! Thou who leadest Joseph like a flock, Thou who sittest between the cherubs, shine forth!
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy strength, And come and save us!
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 Bring us back, O God! And cause thy face to shine, that we may be saved!
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 O LORD, God of hosts! How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 For thou causest them to eat the bread of tears, And givest them tears to drink, in full measure.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 Thou hast made us the object of strife to our neighbors, And our enemies hold us in derision.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 Bring us back, O God of hosts! And cause thy face to shine that we may be saved!
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 Thou didst bring a vine out of Egypt; Thou didst expel the nations, and plant it.
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 Thou didst prepare a place for it; It spread its roots, and filled the land.
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 The mountains were covered with its shade, And its branches were like the cedars of God.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 It sent out its boughs to the sea, And its branches to the river.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Why hast thou now broken down its hedges, So that all who pass by do pluck from it?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 The boar from the wood doth waste it, And the wild beast of the forest doth devour it.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 O God of hosts! return, we beseech thee, Look down from heaven, and behold, And have regard to this vine!
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 Protect what thy right hand planted; The branch which thou madest strong for thyself!
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 It is burnt with fire; it is cut down; Under thy rebuke they perish.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 May thy hand be over the man of thy right hand, The man whom thou madest strong for thyself!
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 So will we no more turn back from thee: Revive us, and upon thy name alone will we call!
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 Bring us back, O LORD, God of hosts! And cause thy face to shine, that we may he saved!
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
